Spitalfields
| Spitalfields | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  England | ||
| Distrikt | Tower Hamlets | ||
| Admin. grevskap | Stor-London | ||
| Seremon. grevskap | Stor-London | ||
| Status | Sted i Indre London | ||
| Postnummer | E1 | ||
| Postkode | E1 | ||
 Spitalfields 51°31′00″N 0°04′30″V | |||
Spitalfields er et område på Londons East End, nær grensa til City of London. Spitalfields er kvartalene omkring Old Spitalfields Market og gatene Commercial Street og Brick Lane. Strøket har muligens sitt navn etter hagene til middelalderklosteret og -hospitalet St Mary of the Spital, se under.
Toponymi[rediger | rediger kilde]
Stedsnavnet Spitalfields opptrer i formen Spittellond i 1399; som The spitel Fyeld på Civitas Londinum, et kart i tresnitt over London fra rundt 1561; og som Spyttlefeildes, også i 1561.[1] Landet tilhørte St. Mary Spital, en nonnekloster eller hospital reist på østsiden av Bishopsgate i 1197 og navnet er antatt å være avledet fra dette.[2][3] Et alternativ, og muligens et tidligere navn for området var Lolsworth.[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
Den romerske bosettinga hadde en av sine største kirkegårder rett utafor bymuren ved hovedvegen mot nord, Ermine Street. En del av denne kirkegården ble gravd ut på 1990-tallet i forbindelse med ombygging av Old Spitalfields Market, og det ble blant annet funnet en rikt utstyrt kvinnegrav.
På slutten av 1100-tallet ble klosteret Blessed Virgin Mary without Bishopsgate anlagt på den tidligere romerske kirkegården. Til dette klosteret hørte et hospital – et av de største i middelalderens England – og klosteret ble derfor hetende St Mary of the Spital. Klosteret med hospital ble oppløst under Henrik VIII i 1539, og grunnen lagt ut til tomter. Spitalfields ble dermed en av Londons aller første forsteder.
Midt på 1600-tallet fikk dette området, som ikke var underlagt de strenge laugsbestemmelsene inne i byen, en tilstrømning av fordrevne hugenotter fra Flandern. Disse var dyktige silkevevere som planta sine medbrakte morbærtrær i hagene og satte opp sine vevstoler som etter hvert forsynte byen med silke. På 1700-tallet ble kvartalene rundt Spital Square bebygd med rike veveres staselige hus, mens de ikke fullt så velstående bodde i Tenterground, i gatene White’s Row, Wentworth Street, Bell Lane og den nå forsvunne Rose Lane.
Utover på 1800-tallet tiltrakk tekstilindustrien i Spitalfields seg skarer av jødiske flyktninger, og også irske vevere bosatte seg her. På denne tida hadde de flamske mestervevernes og silkehandlernes kvarterer forfalt til en forvirrende blanding av slum og småindustri, og Spitalfields ble etter hvert et synonym for fattigslige og forfalne storbyområder. På slutten av 1800-tallet var fattigdommen i Spitalfields overveldende, og kriminalitet og prostitusjon blomstret. Det var i denne settingen seriemorderen Jack the Ripper begikk sine oppsiktsvekkende drap på prostituerte i 1888. Etter andre verdenskrig har mye av det jødiske innslaget i Spitalfields forsvunnet; i stedet har nye innvandrere fra Bangladesh overtatt tekstil- og konfeksjonsvirksomheten. De asiatiske innvandrerne har dessuten sørget for et stort antall indiske o.a. etniske restauranter, særlig i Brick Lane.
I senere år har en sett tendenser til kontorisering av Spitalfields, med oppføring av flere store kontorbygninger mellom Bishopsgate og Old Spitalfields Market. I deler av Spitalfields har tomte- og boligprisene økt sterkt, og fattige mennesker presses ut av området. I virkeligheten er det Londons finans- og forretningsforetak som sprenger seg ut av Citys trange grenser og inn i det nærliggende Spitalfields. Trusselen fra City har fått bymiljø- og verneinteressene til å reagere. Man arbeider for å få verna deler av den eldre bebyggelsen i Spitalfields. Det var en seier for disse at Old Spitalfields Market ble vedtatt bevart.
Spitalfields i litteratur og film[rediger | rediger kilde]
Spitalfields' multietniske karakter av storbyjungel har fascinert både forfattere og filmskapere, som har lagt handlinga for sine verk hit. Det gjelder f.eks.:
- Children of the Ghetto (1893) av Israel Zangwill
- The People of the Abyss (1903) av Jack London, reportasjebok
- Sataniske vers (1988) av Salman Rushdie
- Brick Lane av Monica Ali
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gover, J.E.B.; Mawer, Allen; Stenton, F.M. (1942): The Place-Names of Middlesex. English Place-Name Society. 18. Cambridge: Cambridge University Press, s. 151–152.
- ^ Lambert, B. (1806): The history and survey of London and its environs, T Hughes. s. 79.
- ^ Sheppard, F.H.W. (1957): The Priory of St. Mary Spital Arkivert 2. oktober 2013 hos Wayback Machine., Survey of London, 27, s. 21–23
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Thomas, C. (2004): Life and Death in Spitalfields: 2000 Years at Spitalfields. Museum of London.
- Timbs, John (1867): «Spitalfields», Curiosities of London (2. utg.), London: J.C. Hotten, OCLC 12878129
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]