Skøyte (båt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Skøyte betegner en båt som har dekk, er spiss- eller rundgattet og som har én mast. Enkelte skøyter har også en liten mesanmast akter, dette gjelder spesielt de kjente redningsskøytene. Opprinnelig hadde masten spriseil, siden gaffelseil, inntil motordrift tok over også i denne båttypen. Av hensyn til stabiliteten fikk skøytene da gjerne en mesanmast for å støtte eller papegøyemast med støtteseil.

Da motoren ble innført, fikk skøytene oftest et styrehus over motorrommet akterut. Typisk for skøyter er at roret er hengslet til akterstevnen og følger stevnens profil. Skroget er dypt og bredt og gjør en skøyte egnet til et bredt spekter av oppgaver langs den værharde kysten. De ble brukt til frakt og fiske, lostjeneste og redningstjeneste. Losbåtene og redningsskøytene var forholdsvis komfortabelt innredet for at mannskapet kunne bo ombord over lengre tid. De tradisjonelle motorfiskeskøytene hadde en liten lugar forut, gjerne med ovn for varme og koking.

Det finnes klinkbygde skøyter, men flertallet er kravellbygd. Skøytene er gjerne mellom 25 og 60 fot.

Skøyter kan ha navn etter byggested som Hvalerskøyte, Risørskøyte og Listerskøyte eller etter hovedformål som fiskeskøyte, sildeskøyte og makrellskøyte, sandskøyte og seilskøyte. Losskøytene og redningsskøytene som Colin Archer konstruerte og bygde er blitt legendariske.

Betegnelsen skøyte kom i bruk rundt 1800 og har sammenheng med ordet skute.