Joos de Moor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Joos de Moor (født rundt 1548 – død i Vlissingen 18. februar 1618) var en nederlandsk admiral som levde i det 16. århundre. Han er best kjent for sin innsats i kampen mot Spania i Zeeland mellom 1572 og -74 og deltagelsen i Leidens befrielse under åttiårskrigen, 3. oktober 1574.

Joos de Moor var sønn av Zeelands første vise-admiral, Jan de Moor. Han var gift med Aernouldine Wigaers, og sammen fikk de sønnene Josias og Abraham. Hans far og sønner falt i strid med spanjolene (1573, 1624, 1630), mens barnebarnet Cornelis falt under en trefning med kapere fra Dunkerque i 1639.

I 1572 deltok de Moor i vanngeusenes første aksjoner ved Vlissingen med kapteins rang innen Zeelands admiralitet. I 1573-'74 slåss han mot den spanske flåten ved Antwerpen og Reimerswaal under beleiringen av Rammekens. 3. oktober 1574 deltok han i befrielsen av Leiden under åttiårskrigen.

Han ble forfremmet til vise-admiral i 1588, og samme år stengte han Alessandro Farnese, hertug av Parma og Piacenza, og hans hær inne i Dunkerque og forhindret dermed at den spanske armada transporterte den til England. I 1600 kommanderte han en eskadre som støttet Republikken av de Syv Forente Nederlandenes hær ved oppmarsjen som fant sted forut for slaget ved Nieuwpoort. Under slaget ved Sluis drepte han Frederico Spinola, kommandør av den spanske flåten i Nederlandene, og beseiret hans tolv skip, hvorav åtte galeier, da de prøvde å bryte ut fra Sluis 26. mai 1603. de Moor førte da kommandoen fra «de Zwarte Galei».

Joos de Moor nevnes i Zeelands nasjonalsang som en av provinsens store sønner.