Slaget ved Mylae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Mylae
Konflikt: Den første punerkrig
Dato 260 f.Kr.
Sted Mylae Sicilia
Resultat
Seier til Roma
Parter
Den romerske republikk Karthago
Kommandanter
Gaius Duilius Hannibal Gisco
Styrker
120 skip 130 skip
Første punerkrig
AgrigentumLipariøyeneMylaeSulciTyndarisKapp EcnomusAdysTunisPanormusDrepanaEgadiøyene
Punerkrigene
Første - Leiesoldatkrigen - Andre - Tredje

Slaget ved Mylae ble utkjempet på havet, utenfor kysten av Mylae (dagens Milazzo) på Sicilia, i 260 f.Kr., og var det første store sjøslaget mellom Karthago og den romerske republikk. Resultatet ble en avgjørende seier til Roma.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter erobringen av Agrigentum følte romerne seg trygge til å fortsette krigen mot Karthago til havs. I den hensikt bygde de en flåte på 150 skip i rekordfart, 2 måneder. Den første trefningen, ved Lipari, gikk dårlig: konsul Gnaeus Cornelius Scipio Asina klarte å miste hele sin skvadron på 17 skip til Karthago uten kamp.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Kort tid etter hendelsen ved Lipari seilte juniorkonsulen, Gaius Duilius, med resten av flåten for å møte karthagenerne. Karthago var allerede en stor sjømakt og hadde gode ferdigheter til sjøs, noe romerne manglet. Romerne hadde imidlertid en nyvinning på sine skip, en ombordstigningsinnretning kalt corvus. Med dette utstyret klarte de å matche Karthagos evner på sjøen. Romerne kunne nå utføre nærkamp på havet. Flåtene møttes utenfor Mylae, og romerne klarte med en gang å borde 30 puniske skip, inkludert flaggskipet, som ble erobret av romerske soldater. Hannibal Gisco klarte å flykte til et annet skip, der han i desperasjon prøvde å utmanøvrere romerne ved å angripe i sikkerhet fra corviene, men måtte til slutt gi seg.

Referanser[rediger | rediger kilde]