Slaget ved Lipariøyene
| Slaget ved Lipariøyene | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Den første punerkrig | |||||||
 Lipariøyene | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
| Den romerske republikk | Karthago | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Gnaeus Cornelius Scipio Asina | Hannibal Gisco | ||||||
| Styrker | |||||||
| 17 skip | 20 skip | ||||||
| Tap | |||||||
| Flåten tatt til fange | ukjent | ||||||
| Første punerkrig |
|---|
| Agrigentum – Lipariøyene – Mylae – Sulci – Tyndaris – Kapp Ecnomus – Adys – Tunis – Panormus – Drepana – Egadiøyene |
| Punerkrigene |
|---|
| Første - Leiesoldatkrigen - Andre - Tredje |
Slaget ved Lipariøyene var det første sammenstøtet mellom flåtene til Karthago og den romerske republikk, utkjempet som en del av den første punerkrig. Seieren til Karthago kom som et resultat av et bakholdsangrep.
Slaget[rediger | rediger kilde]
Etter landsuksessen ved Agrigentum på Sicilia, følte romerne seg sikre nok til å bygge en flåte som ga dem muligheten til kontroll over Middelhavet. Republikken klarte å bygge en flåte på omtrent 150 galeier og drille nødvendige mannskaper i løpet av to måneder. Patriseren og konsulen Gnaeus Cornelius Scipio fikk kommandoen over de 17 første skipene, og seilte til Messana for å forberede ankomsten av resten av flåten og seilasen til Sicilia.
Mens Scipio befant seg i sundet mottok han informasjon om at garnisonen ved Lipara var villig til å gå over på romernes side. Hendelsene som fulgte er vanligvis beskrevet som en forrædersk handling fra karthagenernes side, men kildene - som stort sett var pro-romerske - går ikke i detalj rundt omstendighetene. Scipio lot ikke muligheten til å erobre en viktig by uten kamp gå fra seg, og seilte mot Lipara. Da romerne ankom havnen, lå en avdeling av karthagenske skip i bakhold, anført av Hannibal Gisco (generalen som ble slått ved Agrigentum) og Boodes. Romerne ble blokkert inne i havna og ga seg uten stor motstand. De uerfarne mannskapene fikk panikk og flyktet, og konsulen ble tatt til fange. Hans kløktighet ble belønnet med den nedsettende tilnavnet Asina, som betyr esel på latin.
Hendelsen ved Lipara førte ikke til en slutt på den første punerkrig, eller Scipio Asinas karriere. Kort tid etter fikk han sin hevn da juniorkonsulen, Gaius Duilius, vant slaget ved Mylae.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- The Fall of Carthage, av Adrian Goldsworthy, Cassel