Slaget ved Lipariøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Lipariøyene
Konflikt: Den første punerkrig
Slaget ved Lipariøyene
Dato 260 f.Kr.
Sted Lipara havn, ved Sicilia
Resultat
Seier til Karthago
Parter
Den romerske republikk Karthago
Kommandanter
Gnaeus Cornelius Scipio Asina Hannibal Gisco
Styrker
17 skip 20 skip
Tap
Flåten tatt til fange ukjent
Første punerkrig
AgrigentumLipariøyeneMylaeSulciTyndarisKapp EcnomusAdysTunisPanormusDrepanaEgadiøyene
Punerkrigene
Første - Leiesoldatkrigen - Andre - Tredje

Slaget ved Lipariøyene var det første sammenstøtet mellom flåtene til Karthago og den romerske republikk, utkjempet som en del av den første punerkrig. Seieren til Karthago kom som et resultat av et bakholdsangrep.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Etter landsuksessen ved AgrigentumSicilia, følte romerne seg sikre nok til å bygge en flåte som ga dem muligheten til kontroll over Middelhavet. Republikken klarte å bygge en flåte på omtrent 150 galeier og drille nødvendige mannskaper i løpet av to måneder. Patriseren og konsulen Gnaeus Cornelius Scipio fikk kommandoen over de 17 første skipene, og seilte til Messana for å forberede ankomsten av resten av flåten og seilasen til Sicilia.

Mens Scipio befant seg i sundet mottok han informasjon om at garnisonen ved Lipara var villig til å gå over på romernes side. Hendelsene som fulgte er vanligvis beskrevet som en forrædersk handling fra karthagenernes side, men kildene - som stort sett var pro-romerske - går ikke i detalj rundt omstendighetene. Scipio lot ikke muligheten til å erobre en viktig by uten kamp gå fra seg, og seilte mot Lipara. Da romerne ankom havnen, lå en avdeling av karthagenske skip i bakhold, anført av Hannibal Gisco (generalen som ble slått ved Agrigentum) og Boodes. Romerne ble blokkert inne i havna og ga seg uten stor motstand. De uerfarne mannskapene fikk panikk og flyktet, og konsulen ble tatt til fange. Hans kløktighet ble belønnet med den nedsettende tilnavnet Asina, som betyr esellatin.

Hendelsen ved Lipara førte ikke til en slutt på den første punerkrig, eller Scipio Asinas karriere. Kort tid etter fikk han sin hevn da juniorkonsulen, Gaius Duilius, vant slaget ved Mylae.

Referanser[rediger | rediger kilde]