Slaget ved Panormus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Panormus
Konflikt: Den første punerkrig
Dato 256 f.Kr.
Sted Panormus, dagens Palermo
Resultat
Seier til Roma
Parter
Den romerske republikk Karthago
Kommandanter
L. Caecilius Metellus Hasdrubal
Første punerkrig
AgrigentumLipariøyeneMylaeSulciTyndarisKapp EcnomusAdysTunisPanormusDrepanaEgadiøyene
Punerkrigene
Første - Leiesoldatkrigen - Andre - Tredje

Slaget ved Panormus ble utkjempet i 251 f.Kr. mellom den romerske republikk, ledet av L. Caecilius Metellus, og Karthago, anført av Hasdrubal, under den første punerkrig. Romerne seiret og Panormus lå under romersk kontroll resten av krigen.


Innledning[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av 252/tidlig 251 f.Kr. hadde Karthago slått ned et libysk opprør i Afrika og sendt en hær under ledelse av Hasdrubal, sønn av Hanno den store, til Sicilia. Hasdrubal hadde vært til stede ved Tunis sammen med Xanthippus og lært en del tekniske grep. I følge Polybius marsjerte Hasdrubal i to år gjennom de vestlige delene av Sicilia, rundt byene Lilybaeum og Selinus, uten å møte romerne (som holdt til i høyden). Hasdrubal bestemte seg til slutt for å angripe en romersk konsulhær ledet av Lucius Cercilius Metellus, som drev med å samle avlinger rundt Panormus. Hasdrubal førte sine menn og elefanter gjennom Orethus-dalen til Panormus. Denne operasjonen virket fornuftig, da den andre konsulhæren var på vei til Roma.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Etter å ha tvunget romerne til å trekke seg tilbake inn bak bymurene ved Panormus og herjet områdene i rundt, gikk Hasdrubals styrker mot byen ved å krysse Orethus-elven. Metellus frigjorde sitt lette infanteri for at de skulle forstyrre de karthagenske fortroppene. For å gjøre dette skjulte de romerske troppene seg i skyttergraver rundt byen. Den karthagenske elefant-kommandanten trodde motstanden var svak og rykket derfor frem for å spre sitt lette infanteri. Da romerne kom frem fra skyttergravene ble elefantene slått av panikk og vendte seg i mot sine egne rekker. På dette tidspunktet sto Metellus og hans tropper utenfor bymurene foran karthagenernes venstreside. Da elefantene flyktet ga Metellus ordre om angrep. Denne manøvren brøt den karthagenske linjen og fikk dem til å flykte. Romerne forfulgte imidlertid ikke den flyktende armeen, men fanget i stedet de elefantene som var igjen. De ble senere ble slaktet i Roma.

Ettervirkninger[rediger | rediger kilde]

Etter skikken ble Hasdrubal kalt tilbake til Karthago for å henrettes. Hans etterfølger, Adhubal, bestemte at Selinus ikke lenger kunne være innsperret og fikk byen ødelagt. Med unntak av Hamilcar Barcas geriljakrigføring, markerte dette nederlaget slutten på det karthagenske felttoget til lands på Sicilia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Bagnall, Nigel. The Punic Wars. New York: St. Martin's Press, 1990.