Corvus (våpen)
En corvus («ravn» på latin) var en romersk, militær bordingsinnretning, brukt mot Karthago i sjøkrigen under den første punerkrig.
I Bok III av sin Historie beskriver Polybios corvus som en 1,2 meter bred og 10,9 m lang bro, med en lite rekkverk på begge sider. Innretningen ble trolig brukt over baugen på skipet, der et system av trinser og en påle gjorde det mulig å heve og senke broen. Under broen var det en stor spiss, formet som et fuglenebb (derav navnet «ravnen»). Spissens formål var å spidde fiendens skipsside når corvus ble senket. Dermed fikk legionærene trygg passasje mellom skipene.
I det tredje århundre f.Kr. var Roma langt fra en maritim stormakt, og romerne hadde lite eller ingen erfaring på havet. Faktisk hadde ikke den romerske republikk hatt noen kampanjer utenfor Den italienske halvøy før den første punerkrig. Republikkens militære styrke var på land, hos de godt displinerte legionærene. Corvus gjorde det mulig for romerne å bruke landhæren mot den overlegne karthagenske marinen, og bordingsinnretningen medførte at romerne vant flere slag, blant annet det berømte slaget ved Mylae, ved Sulci, Tyndaris og Ecnomus.
Til tross for sine fordeler var corvus en ganske stor belastning for skipene. Moderne beregninger viser at vekten på innretningen måtte ha påvirket fartøyenes sjøegenskaper. Romerne mistet nesten to hele flåter i stormer, en i 255 f.Kr. og en i 249 f.Kr., trolig på grunn av den reduserte stabiliteten corvusen forårsaket. Disse tapene var trolig grunnen til at romerne sluttet å utstyre skipene med corvus mot slutten av krigen.