Corvus (våpen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Corvus

En corvus («ravn» på latin) var en romersk, militær bordingsinnretning, brukt mot Karthago i sjøkrigen under den første punerkrig.

I Bok III av sin Historie, beskriver Polybios corvus som en 1,2 meter bred og 10,9 m lang bro, med en lite rekkverk på begge sider. Innretningen ble trolig brukt over baugen på skipet, der et system av trinser og en påle gjorde det mulig å reise og senke broen. Under broen var det en stor spiss, formet som et fuglenebb (derav navnet «ravnen»). Spissen hadde som hensikt å spidde fiendens skipsside når corvus ble senket. Dette førte til at det var en trygg passasje mellom skipene for legionærene.

I det tredje århundre f.Kr. var Roma langt fra en maritim stormakt og hadde lite eller ingen erfaring på havet. Faktisk hadde ikke den romerske republikk hatt noen kampanjer utenfor den italienske halvøy før den første punerkrig. Republikkens militære styrke var på land, hos de godt displinerte legionærene. Corvus gjorde det mulig for romerne å bruke landhæren mot den overlegne karthagenske marinen, og bordingsinnretningen brakte med seg mye suksess; romerne vant flere slag, blant annet det berømte slaget ved Mylae, ved Sulci, Tyndaris og Ecnomus.

Til tross for sine fordeler var corvus en ganske stor belastning for skipene. Moderne beregninger viser at vekten på innretningen måtte ha påvirket sjøegenskapene til skipene. Romerne mistet nesten to hele flåter i stormer, en i 255 f.Kr. og en i 249 f.Kr., trolig på grunn av den reduserte stabiliteten corvusen førte med seg. Disse tapene var trolig årsaken til at romerne sluttet å utstyre skipene med corvus mot slutten av krigen.