Slaget ved Abydos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Abydos
Konflikt: Peloponneskrigen
Dato 410 f.Kr.
Sted Nær Abydos, Hellespont
Resultat
athensk seier
Parter
Athen Sparta og allierte
Kommandanter
Thrasyllos
Thrasybulos
Mindaros
Styrker
97 triremer 74 triremer
Tap
minimale 30 skip
Peloponneskrigen
SybotaPoteidaiaKhalkisNafpaktosTanagraOlpaiPylosSfakteriaDelionAmfipolisMantineiaDen sicilianske ekspedisjonSymeKynossemaAbydosKyzikosNotionArginusaiAigospotamoi

Slaget ved Abydos var en athensk maritim seier i Peloponneskrigen. Den spartanske flåten under Mindaros forsøkte å redde en liten alliert flåte som hadde drevet på land ved Dardanos, men ble angrepet av den athenske flåten under Thrasybulos. Kampene var jevne i lang tid, men mot kvelden tippet ankomsten til Alkibiades med athenske forsterkninger til athenernes fordel, og peloponneserne ble tvunget til å flykte tilbake til sin base ved Abydos. De lede store tap på veien tilbake.

Opptakt[rediger | rediger kilde]

Etter den athenske seieren ved Cynossema etablerte den athenske flåten en base ved Sestos. Derfra kunne de raskt svare på ethvert trekk fra den spartanske flåten ved Abydos. Mindaros, den spartanske navarken, beordret den siracusiske kommandanten Dorievs, med sine 14 skip, til å slutte seg til ham ved Abydos i håp om å gjøre slutt på krigen med en avgjørende seier. Dorievs seilte nordover fra Rhodos mot Hellespont. Men før han nådde Abydos ble han oppdaget av athenske utkikksposter og drevet på land. Xenofon rapporterer at han var fanget ved Rhoiteum, mens Diodorus Siculus sier at stedet var Dardanos. Donald Kagan foreslår at Dorievs ble drevet på land ved Rhoiteum og klarte så å rykke frem litt lenger mot Abydos før han ble fanget på nytt ved Dardanos.

Da han hørte om Dorievs problemer, skyndte Mindaros seg fra Troja hvor han ofret til Athene til Abydos, mens Farnabazos førte hæren sin for å støtte Dorievs fra land. Mindaros ledet sine skip ut fra Abydos for å redde Dorievs. Athenerne så dette og satte ut fra Sestos for å utfordre ham.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Mindaros sluttet styrkene sine til Dorievs og hadde dermed 97 skip under sin kommando, mens den athenske flåten hadde 74 skip. Spartanerne stilte opp til slag med den asiatiske kysten til Hellespont i ryggen, der Mindaros ledet høyre flanke og siracuserne venstre flanke. Athenerne stilte opp ovenfor dem, der Thrasybulos ledet høyre flanke og Thrasyllos venstre flanke. Slaget begynte på signal fra kommandantene som ble brakt videre til styrkene med trompeter. En jevn kamp fulgte der kapteinene forsøkte å ramme og sette fiendens triremer ut av spill, mens marinesoldater på dekkene angrep sine motstandere hver gang de kom innenfor rekkevidden til et av motstandernes skip. Ettersom dagen gikk, klarte ingen av sidene å skaffe seg den avgjørende fordelen før Alkibiades dukket opp med 18 triremer fra Samos. Til å begynne med trodde begge flåter at forsterkningene var deres, men ettersom Alkibiades nærmet seg, hevet han et rødt flagg, et avtalt signal som fortalte athenerne at skipene var deres. Da de innså dette, flyktet den spartanske flåten mot Abydos, men led store tap på veien, ettersom athenerne angrep skip som havnet bak hovedstyrken. Athenerne erobret 30 spartanske skip og tok tilbake 15 av sine egne som spartanerne hadde tatt ved Cynossema.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

I etterkant av dette alvorlige nederlaget, dro Mindaros og den spartanske flåten tilbake til Abydos for å reparere skipene og gjenoppbygge flåten. Mindaros ble sendt til Sparta etter forsterkninger og planla sammen med Farnabazos fremtidige operasjoner. Athenerne klarte i mellomtiden ikke å bruke sin fordel. Deres pengemidler var små og et opprør pågikk på Évvia, og de klarte dermed ikke å holde hele sin flåte i Hellespont. Istedet ble 30 skip under Theramenes sendt for å angripe opprørerne på Évvia. Selv om han ikke klarte å hindre opprørerne i å skaffe seg forbindelse til Boeotia, klarte han å skaffe en betydelig sum ved å plyndre fiendtlig territorium i Évvia, Boeotia og Egeerhavet.

Kort tid etter slaget ankom satrapen Tissafernes fra Jonia. Alkibiades som hadde arbeidet som Tissafernes' assistent en stund og ønsket å demonstrere at han hadde innflytelse hos satrapen, seilte for å møte ham. Det viste seg derimot at Alkibiades hadde feilvurdert situasjonen. Spartanerne hadde klaget til den persiske kongen om den lunkne støtten de hadde fått av Tissafernes, og satrapen trengte å demonstrere sin forpliktelse, arresterte Alkibiades og fengslet ham i Sardis.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Antikken
Moderne