Slaget i Tucholaskogen
Slaget i Tucholaskogen (tysk: Schlacht in der Tucheler Heide, polsk: Bitwa w Borach Tucholskich) i begynnelsen av annen verdenskrig fra 1. til 5. september 1939 ble utkjempet i Tucholaskogen (tysk: Tucheler Heide) sørvest for Danzig/Gdansk i den polske korridor mellom tyske og polske styrker.
Her var i keisertidens Tyskland, da dette var del av provinsen Vest-Preussen, Truppenübungsplatz Gruppe (troppeøvelsesområdet Gruppe, eller Gruppa, polsk Grupa) vest for Grudziądz (tysk: Graudenz). Det var dermed et område som det tyske militære var vel kjent med. Den høyere offiser general Heinz Guderian stammet fra Kulm (polsk: Chełmno)[1], som er like i nærheten; han ledet en vesentlig del av de tyske angrepsberedte styrker i 1939.
En stor styrke fra Wehrmacht, bestående av 4. Armee under General der Artillerie Günther von Kluge, var konsentrert rett over grensen til Tyskland i Hinterpommern. De tyske enheter som angrep var:
- XIX. Armeekorps under general der Panzertruppe Heinz Guderian med
- 2. Infanterie-Division (motorisert) under generalleutnant Paul Bader,
- 20. Infanterie-Division (motorisert) under generalleutnant Mauritz von Wiktorin, og
- 3. Panzer-Division under generalleutnant Leo Freiherr Geyr von Schweppenburg.
- II. Armeekorps under general der Infanterie Adolf Strauß besttod av ti infanteridivisjoner,
- 3. Infanterie-Division under generalmajor Walter Lichel og
- 32. Infanterie-Division under generalleutnant Franz Böhme.
Den polske Pommernarmé (Armia Pomorze), bestående av den 9. og 27. infanteridivisjon, hadde valgt området som forsvarsstilling. De enheter som fra den 30. august var blitt delmobilisert, var fortsatt ikke fullstendig på plass i sine stillinger da Guderians 300 stridsvogner rykket inn.
Om kvelden 1. september fant trefningen ved Krojanty sted; derav oppstod den myte at det polske kavalleri med forsett hadde angrepet tyske stridsvogner med blanke sabler.
Med på slaget deltok også Infanterie-Regiment 9; i denne tjenestegjorde den annen og den tredje sønn av staatssekretär i Auswärtiges Amt, Ernst von Weizsäcker. Løytnant Heinrich von Weizsäcker falt 2. september ved Bahndamm ved Klonowo under et polsk motangrep om aftenen,[2] Richard von Weizsäcker, den senere tyske forbundspresident, overlevde.
De fleste av polakkene var omringet den 3. september, noen polske troppedeler klarte å retirere til Bydgoszcz. Etter få dager var de polske styrkene opprevet, og gjennombruddet til Østpreussen oppnådd.[3]
Den 5. september delte de tyske styrker seg, for henholdsvis å bekjempe motstandslommer ved østersjøkysten, henholdsvis å rykke frem sørover til de polske kjerneområder.
Den 6. september besøkte Adolf Hitler Guderian og gratulerte med seirene.[4]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Piekalkiewicz, Janusz (1997) (på de), Polenfeldzug – Hitler und Stalin zerschlagen die Polnische Republik, Augsburg.
- Steven Zaloga: The Polish Army 1939–1945. Osprey, London 1982, ISBN 0-85045-417-4, S. 8 (Osprey military – Men-at-Arms 117)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Thilo Vogelsang: Guderian, Heinz Wilhelm. I: Neue Deutsche Biographie (NDB). Band 7, Duncker & Humblot, Berlin 1966, ISBN 3-428-00188-5, s. 251 f.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen . Besøkt 5. august 2019. «Arkivert kopi». Archived from the original on 27. januar 2008. Besøkt 5. august 2019.
- ^ Christer Jörgensen, Chris Mann: Strategy and Tactics: Tank Warfare. Zenith Imprint, 2001, ISBN 0-7603-1016-5, s 35
- ^ Martin Gilbert: The Second World War: A Complete History. Owl Books, 2004, ISBN 0-8050-7623-9, s 9
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Bitwa w Borach Tucholskich (Bory Tucholskie 1939) på 1939.pl Beskrivelse av slaget