Skrifthugging

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Innlegging av lakk eller bladgull i inskripsjonen.

Skrifthugging er et yrke innen steinindustrien. En skrifthugger påfører navn, ornamentikk, fødsels- og dødsdato på gravminner. Men også firmalogoer, tekst på steintavler eller minneplaketter. Det er vanlig å legge farge på inskripsjonen. Det brukes ekte bladgull (22 karat) eller lakkfarger.

Hugging av navn og ornament på gravminner[rediger | rediger kilde]

Tidligere ble dette hugget inn med hammer og meisel. En dyktig skrifthugger kunne klare et par gravminner for dag. Først måtte plassen settes av og beregnes. Deretter ble bokstavene tellet, og fordelt med passe avstand mellom bokstavene. Deretter ble bokstaver og tall risset inn (omkretsen) og hugget fra ytterkanten og inn mot midten. Bokstaver og tall skulle hugges med et v-formet snitt, noen millimeter inn i overflaten. Ornamentikken ble ofte bare svakt hugget inn.

Skrifthugger håndverket, med å hugge skrift på stein blir det færre og færre som behersker. I 1950 – 1960-årene tok sandblåsing over. Dette var et stort framskritt.

Sandblåsing[rediger | rediger kilde]

I dag brukes sandblåseren, data og dataskåret tape til dette arbeidet, en dyktig skrifthugger kan klare mellom fem til sju gravminner hver dag. Det som skal hugges inn, skrives inn i et dataprogram, og formateres med skrifttype, linjeavstand, bredde, høyde, til det passer på gravminnet. Dette overføres til en blåsetape i en skjæremaskin. Blåsetapen er en gummitape. Den er vanligvis ca. 1 mm. tykk. Maskinen skjærer ut bokstaver og tall på tapen, som deretter limes på gravminnet, på riktig plass. Bokstaver og tall nappes ut. Resterende partier av gravminnet dekkes med blåsetape, som beskyttelse. Ornament skjæres vanligvis ut på samme måte.

Skrifthugging. Tegnet navn og dato på blåsetape. Håndskåret inskripsjon på et gravminne.

Datamaskinen gjorde sitt inntog på 1990-tallet. Tidligere ble navn og dato, samt ornament håndtegnet på blåsetapen. Disse ble med en skart kniv skåret ut for hånd.

Sandblåseren blåser luft med sand. Dette er små harde korn av (kvartssand), vanligvis brukes en middels hard sand til «skrifthugging», som er et finere arbeid. Når den harde kvartssanden blåses på gummitape, vil den gi etter og beskytte overflaten bak. Prinsippet er som om en kaster en ball av gummi mot fjellet, den spretter tilbake uten å gjøre skade. Men der de små sandkornene treffer steinens overflate, vil den bli skadd, og litt av den ytre overflaten vil falle av. Prinsippet er det samme som skjer om en kaster en stein mot en hard overflate, overflaten blir skadd. Det er viktig å ikke blåse for lenge på samme sted, men likt over hele inskripsjonen.

Dypblåsing[rediger | rediger kilde]

En dypblåst skrift er sandblåst dypere ned i steinen, så langt at bokstavene spisser i en skarp avslutning.

Det blir en rund avslutning, dersom bokstavene blåses for kort tid, blåses de for lenge blir resultatet at avslutningen ikke blir fin.

Innlegg[rediger | rediger kilde]

Når blåsingen er ferdig, legges eventuelle farge i inskripsjonen, og blåsetapen rives av. Lakk eller bladgull er vanlig på gravminner. Bladgullet er av 22 karat. Svart, hvit, lysgrå eller sølv (aluminium) er vanlige farge på lakken.

Bronse montering[rediger | rediger kilde]

Bronse og stein er naturens egne materialer. Bronse på gravminner har lange tradisjoner. Fastmonterte bronsefugler, lykter og vaser likeså. Navn og ornament festes til gravminnet med epoksylim. Hver bokstav eller tall har noen tapper på baksiden disse må passe inn i små hull som på forhånd er borret inn i gravminnet.

Konturblåst ornament.

Konturblåsing[rediger | rediger kilde]

Er formblåsing, vanligvis av et ornament. Først blåses et omriss, dypt inn i steinen, helst over 5 mm. Med en fin dyse på sandblåseren og en passe kraftig stråle med luft og sand, formes og rundes omrissetes kanter.