Simon Sudbury

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Simon Sudbury, også kalt Simon Theobald og Simon av Sudbury (død 14. juni 1381) var erkebiskop av Canterbury fra 1375 til sin død, og rikskansler i England fra 1380 til sin død.

Han ble født i Sudbury i Suffolk, og studerte ved Universitetet i Paris. Pave Innocent VI utnevnte ham til kapellan, og sendte ham i 1356 på et oppdrag til Edvard III av England.

I oktober 1361 ble han utnevnt til biskop av London, og han begynte å tjene kongen som ambassadør. I 1375 etterfulgte han William Whittlesley som erkebiskop av Canterbury. Resten av sitt liv var han en støttespiller for John av Gaunt.

Han kronet Rikard II i juli 1377. Året etter måtte John Wycliffe møte for ham i Lambeth. Sudbury var tilbakeholden med å reagere mot reformatoren inntil det ble lagt betydelig press på ham.

I januar 1380 ble han rikskansler. Bøndene i landet, som var på opprørets rand, så ham som den som først og fremst la stein til deres byrde. Etter å ha fritatt John Ball fra fengsel i Maidstone da bondeopprøret i 1381 brøt ut, angrep opprørere biskopens residenser i Canterbury og Lambeth. De stormet så Tower of London, og tok erkebiskopen til fange. Garnisonen i Tower grep ikke inn; noen kilder har hevdet at dette skyldte at de mislikte erkebiskopen så sterk at de ikke ville beskytte ham, men det er mer sannsynlig at årsaken var at de ikke ville sette kongen i fare. Rikard II var i forhandlinger med opprørslederne, og et voldsomt sammenstøt i Tower kunne ført til hevnaksjoner mot kongen.

Sudbury ble slept til Tower Hill og halshugget. Hans hode ble satt på London Bridge, slik man gjorde med forrædere. Kroppen ble gravlagt i Canterburykatedralen, mens hodet ble tatt ned fra broen og skrinlagt i St Gregors kirke i Sudbury.


Forgjenger:
 Michael de Northburg 
Biskop av London
Etterfølger:
 William Courtenay 
Forgjenger:
 William Whittlesey 
Erkebiskop av Canterbury
Etterfølger:
 William Courtenay 
Forgjenger:
 Richard Scrope 
Rikskansler
Etterfølger:
 Hugh Segrave