Simon Brehm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Simon Brehm

Simon «Boheme» Brehm (født 31. desember 1921, død 11. februar 1967) var en svensk musiker (gitar, bass, piano), orkesterleder, komponist og plateprodusent.

Han spilte piano og klarinett, og lærte seg gitar under et sykehusopphold (skarlagensfeber, 1940)[1]. Han antok så gitar-rollen i «Fair Play», der også Hasse og Gösta Theselius medvirket. På bass bidro han på flere titalls innspillinger i orkestre som Embassy Sextett, Royal Swingers fra Uppsala, samt orkestre ledet av bl.a. Owe Kjell, Charlie Norman, Arne Hülpher, Carl-Henrik Norin og Miff Görling.

Hans eget orkester (1946–) hadde besetning med bl.a. Arne Domnérus, Lill-Babs, Ove Lind og norske Bjarne Nerem (1952–55) og Egil Johansen (1954). Brehms besetninger ble etterhvert mye brukt for internasjonale berømtheter på turne i Europa, herunder Hot Lips Page, Teddy Wilson, Sonny Clark, Annie Ross og Tyree Glenn.

På 50-tallet etablerte han plateselskapet Karusell Grammofon og spilte med internasjonale besøkende storheter som Stan Getz. Videre ble han etterhvert manager for Lill-Babs og kapellmester i TV-serien Hylands hörna, der han bl.a. oppdaget norske The Pussycats (1965) og ga disse deres første platekontrakt (Ebb Tide, 1965).[2]

Brehm komponerte musikk til selvreflekterende melodier som Melancholie, Blues for a broken bass, Karusell blues og Big Simon blues. Videre skrev han filmmusikk og filmografi til en rekke helaftensfilmer, Den osynliga muren (1944), Stackars lilla Sven (1947) Kvinnan som försvann (1949), Drömsemester (1952), I dur och skur (1953), Resan till dej (1953), Suss gott (1956), Det svänger på slottet (1959) og Svenska Floyd (1961).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]