Carl-Henrik Norin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl-Henrik Norin
Født27. mars 1920[1]Rediger på Wikidata
Død23. mai 1967[1]Rediger på Wikidata (47 år)
BeskjeftigelseSaksofonist, komponist Rediger på Wikidata
NasjonalitetSverige
Musikalsk karriere
InstrumentSaksofon
IMDbIMDb

Carl-Henrik Norin (født 27. mars 1920 i Luleå, død 23. mai 1967) var en svensk jazzmusiker (saksofon), orkesterleder og komponist.[2]

Han begynte som pianist, og fikk sitt første engasjement som saksofonist i det lokale «Stumbling Band», før han begynte lærerutdanning i Örebro, der han i 1938 ble med i «Whispering»-orkesteret.[3] Etter militæret spilte han i Thore Erlings orkester 1941–48 og i Simon Brehm band 1948–49.

Han hadde hatt egen kvartett under krigen med Bertil Frylmark (1920–88) på trommer, Ingemar Eriksson piano og Simon Brehm på bass. I 1949–50 etablerte Norin oktett som spilte på Nalen i Stockholm, der blant andre norske Andreas Skjold var med på trombone og (etter Norins død i 1967) overtok ledelsen. Andre medspillere i oktetten var Gunnar Nilsson klarinett (1952–56), Lars Bagge trompet, og norske Bjarne Nerem.

Norin skrev ellers en del musikk, blant annet Mississippi Mood fra 1944, og ble nylig påminnet i utgivelse med Jan Allans oktett (The Legacy of Carl-Henrik Norin, Tenor Records, 2002). Han skrev også filmmusikk (En nolla för mycket 1962, Svenska Floyd 1961, Får jag lov, Magistern! 1947,Det var en gång ... 1945). Hans "Zero Zero" til filmen En nolla för mycket som ble vignetten til Hylands Hörna,

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 585827, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Carl-Henrik Norin i Store Norske Leksikon.
  3. ^ Carl-Henrik Norin fra Orkesterjournalen.com.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]