Siamesisk kampfisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Siamesisk kampfisk
Hunnfisk. Hos naturformen av siamesisk kampfisk er forskjellen mellom kjønnene mindre enn hos de fremavlede variantene.
Hunnfisk. Hos naturformen av siamesisk kampfisk er forskjellen mellom kjønnene mindre enn hos de fremavlede variantene.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Betta splendens
Regan, 1910,
[Betta trifasciata],
[Macropodus pugnax]
Norsk(e) navn: siamesisk kampfisk
kampfisk
slørkampfisk
Hører til: kampfisker,
guramier,
Belontiidae
Habitat: tropisk, grunt ferskvann
Utbredelse: Asia

Siamesisk kampfisk (vitenskapelig navn: Betta splendens), ofte kalt bare kampfisk på norsk (eller Betta på engelsk), er en art i gruppen guramier. Det er en tropisk ferskvannsfisk og en populær akvariefisk. I naturen er den brunlig med røde og blå iriserende partier. Hannfiskene har sterkere farger enn hunnene.

Det er en labyrintfisk, noe som innebærer at den har evnen til å puste luft ved hjelp av et organ i hodet kalt labyrinten.

Det vitenskapelige slektsnavnet Betta kommer fra nylatin, antakelig fra javanesisk waděr, en ferskvannsfisk[1], mens epitetet splendens betyr «glitrende» eller «skinnende». Det thailandske navnet plakat (fra thailandsk pla, «fisk» og kat, «bite») brukes i Norge mest om de kortfinnede variantene.

Revir[rediger | rediger kilde]

Rundt skumredet har hannkampfisken reviret sitt, som han helhjertet forsvarer mot inntrengere, og da særlig artsfrender. I naturen er reviret hans på mellom en og tre meter i diameter.

Nabohannen slipper ikke inn i reviret, men han blir tolerert så lenge han respekterer grensene. Noen undersøkelser har vist at kjente hanner, som antas å være streifere på utkikk etter en ledig plass, blir jaget med mye større iver. Dette viser at kampfisk blant annet er i stand til å skille mellom individer. Andre undersøkelser bestrider dette.

Hannkampfisk av avlsformen veil tail
Hannkampfisk av avlsformen veil tail som passer egg i et akvarium

Kamp[rediger | rediger kilde]

Det er den territorielle adferden som har gitt kampfisken sitt populærnavn. I Thailand og Vietnam har den kortfinnede oppdrettsformen Plakat Mohr, «bitefisken i krukken», tradisjonelt blitt brukt til veddemålskamp, hvor to fisker blir sluppet opp i en bolle og kjemper til den ene kan bli utpekt til vinner. Langfinnede varianter kallen Plakat Cheen («kinesisk bitefisk») og brukes ikke til kamp.

På lignende måter har mennesker også brukt haner, hunder og andre dyr. Dette er forbudt i mange land, deriblant Norge.

Lek[rediger | rediger kilde]

Hannen bygger et skumrede i vannflaten, som han lokker med seg en hunn til. Når eggene er sluppet og befruktet, plasserer han dem i redet, og jager hunnen bort. Han pleier eggene og den nyklekkede yngelen fram til avkommet er så selvstendige at de svømmer bort.

Akvaristikk[rediger | rediger kilde]

Kampfisken foretrekker sakteflytende vann med en temperatur på 25-28 °C, en hardhet mellom 0 og 25 dGH og en pH mellom 6,0 og 8,0. Den blir opptil. 10 cm lang, og trenger normalt et akvarium på minst 30 liter for å trives. Den lever i ca. 2-4 år i fangenskap (over 5 år i sjeldne tilfeller). I handelen koster kampfisk alt fra 35 kroner til flere tusen, alt etter avlsform og marked.

Avlsformer[rediger | rediger kilde]

I zoo-butikkene finner man mange varianter som er avlet fram i fangenskap. De aller fleste fiskene i salg har lengre finner og sterkere eller helt andre andre farger enn fiskene i naturen.

Den første finnevarianten som ble avlet fram, var slørhale (veil tail, forkortet VT). Halen er lengre enn den naturlige halefinnen, (round tail), og henger som et slør bak fisken. Denne varianten er fortsatt den vanligste i norske akvariebutikker, men dette vil trolig endre seg etter hvert som nyere, populære varianter blir vanligere. Eksempler på disse er crowntail (CT), delta, double tail (DT), plakat (PK) og halfmoon (HM).

Kampfisk hvor kroppen har lysere fargenyanser enn finnene, kalles cambodian.

Fôr[rediger | rediger kilde]

Vanlig fôr å gi til kampfisk inkluderer tørrfôr, frosne/levende mygglarver og oksehjerte. Hannene kan bli kresne og nekte å spise tørrfôr. Dette kan avhjelpes med bedre tørrfôr, levendefôr eller ved at man gjennom betinget læring får fisken til å assosiere tørrfôret med mer fristende måltider, som for eksempel mygglarver. Kampfisken kan også fôres med agurk som er kuttet opp i små biter.

Andre fisk[rediger | rediger kilde]

Som en grunnregel: To hanner i samme akvarium går ikke bra. Det er svært sjeldent at akvarier er store nok, og hannkampfiskene fredelige nok, til at man kan ha mer enn én hannkampfisk i hvert akvarium. Hvis flere hannkampfisker vokser opp sammen, kan de i noen tilfeller hemme hverandres kjønnsmodning slik at den territoriale adferden ikke utvikles. Dette kan imidlertid plutselig gå galt, og man våkner opp til et akvarium med en sliten hannkampfisk som har tatt livet av alle brødrene sine og som selv dør av skadene noen dager senere.

Hunner og hanner kan også være aggressive mot hverandre. I små akvarier (under 50 liter) bør man heller ikke ha hunner sammen med hannen, annet enn ved avl. Hunnfisken danner seg også et revir som er noe mindre enn hannens, og det er mulig å ha flere hunner i samme akvarium eller sammen med en hann, bare hvis akvariet er stort nok og rikelig beplantet.

Hannkampfisk med lange haler (CT, DT, HM og VT) bør holdes adskilt fra finnenappere som f.eks. svart tetra og tigerbarbe.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Merriam-Webster: Betta

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Betta splendens – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Betta splendens – detaljert artsinformasjon