Shi Le

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Senere Zhao i grønt.

Shí Lè (hanzi: 石勒; 274-333 AD), stilnavn Shìlóng (世龍), formelt keiser Míng av Senere Zhào (後趙明帝), opprinnelig navn ukjent, var grunnleggeren av den kinesiske/jieske staten Senere Zhao. Han var av jie-etnisitet, og hans far og farfar hadde vært jie-ledere. Da han var ung, ble han solgt som slave av Jìn-embetsmenn, men senere hjalp han til med å starte et opprør og ble en mektig general for xiongnustaten Han-Zhao, og han erobret det meste av Nord-Kina i Han-Zhaos navn, mens han holdt området under sin egen kontroll. I 319, etter en uenighet med Han-Zhao-keiseren Liu Yao brøt han med riket og oppretta sin egen stat, Senere Zhao, og i 329 fanget han Liu Yao og erobret Han-Zhao, og innlemmet også Vest-Kina i sitt rike.

Shí Lè var kjent som en dyktig general, men han ble også kritisert for den overdrevne råskapen han viste under sine felttog. Han ga også for mye makt til til sin ambisiøse og enda mer grusomme nevø Shi Hu, som etter Shí Lès død overtok makta fra Shí Lès sønn Shi Hong.


Forgjenger:
 Ingen 
趙王
Konge av Zhào

(319330)
Etterfølger:
 Seg selv som keiser 
Forgjenger:
 Seg selv som konge 
後趙皇帝
Keiser av Zhào

(330333)
Etterfølger:
 Shi Hong