Shi Le

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Senere Zhao i grønt.

Shi Le (hanzi: 石勒; pinyin: Shí Lè, født 274 i Wuxiang fylke i det som i dag er Shanxi i Kina. død 17. august 333, stilnavn Shìlóng (世龍), formelt keiser Míng av Senere Zhào (後趙明帝), opprinnelig navn ukjent, var grunnleggeren av den kinesiske/jieske staten Senere Zhao. Han var av jie-etnisitet, og hans far og farfar hadde vært jie-ledere. Da han var ung, ble han solgt som slave av Jìn-embetsmenn, men senere hjalp han til med å starte et opprør og ble en mektig general for xiongnustaten Han-Zhao, og han erobret det meste av Nord-Kina i Han-Zhaos navn, mens han holdt området under sin egen kontroll. I 319, etter en uenighet med Han-Zhao-keiseren Liu Yao brøt han med riket og oppretta sin egen stat, Senere Zhao, og i 329 fanget han Liu Yao og erobret Han-Zhao, og innlemmet også Vest-Kina i sitt rike.

Shí Lè var kjent som en dyktig general, men han ble også kritisert for den overdrevne råskapen han viste under sine felttog. Han ga også for mye makt til til sin ambisiøse og enda mer grusomme nevø Shi Hu, som etter Shí Lès død overtok makta fra Shí Lès sønn Shi Hong.

Shi Le var til tross for sin fremgang en beskjeden mann.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jie-folket, som, Shi Le var av, ble sagt å ha vært en kaukasoid gruppe som en gang hadde tilhørt den nomadiske nordlige xiongnukonføderasjonen. Selv om slike folkegrupper oftest var knyttet til innvandrere fra Sentralasia langs silkeveien under historisk tid, er det tegn som tuder på at prehistoriske indoeuropeiske folkegrupper levde side om side med tidlige sinittiske grupper i det nordlige Kina under bronsealderen og tidlig jernalder. Jie-gruppen var antagelig en gruppe sammensatt av både innfødte og tilvandrede.

Det gikk raskt tilbake med det vestlige Jin etter at dets grunnleggende keiser døde i 290, og det brøt ut indre strid, en periode kalt «de åtte prinsers anarki» (291-306), med åpen borgerkrig i Nordkine fra år 300.Skjønt alle led under dette, gikk det utvilsomt verst med de etiske minoriteter under denne kaotiske og økonomisk magre tid.

I årene 302-303 ble mange fra de jie-klanene som Shi Le tilhørte tatt til fange av lokale krigsherrer og solgt som slaver. Det skjedde også med Shi Le. Han ble sendt som fange, sammenbundet med en annen i en cangue (nakkebrett av tre) og ført så langt avsted som til kystprovinsen Shandong, der han ble solgt til en rik han-kinesisk husbond.

Shi Le ble etterhvert fri, enten frivillig av sin kinesiske eier (som det heter i kinesiske nedtegnelser) eller ved egen kraft, og etter ytterligere fengsling av jin-soldater klarte han å rømme og dannet en røverbande som åpenbart omfattet også andre «barbarer», og som etterhvert ble kjent som «de atten knekter». I 305 sluttet de seg til Ji Sang og inngikk i en militia som nominelt stod en an av de krigførende Jin-fyrsters tjeneste. Det sies at det var Ji Sang som gav den tidligere slaven hans kinesiske navn, Shi Le.

Da Ji Sang ble drept av en Jin-general, ble Shi Le nødt til å slutte seg til Liu Yuan, en leder fra de sørlige xiongnuene som i 304 hadde etablert riket Zhao (et av de seksten kongeriker, opprinnelig kalt Han). Dette var det første minoritetsetniske dynasti i det nordlige Kina.

Shi Le var en dyktig general som spilte en viktig rolle i ødeleggelsen av Jun-styrkene ved sine oppfinnsomme kombinasjoner av militære felttog, falsk underkastelse og splitt-og-hersk-metoder. Han beviste at han var en framsynt leder, ikke bare en plyndrende tidligere slave, og steg raskt i gradene. Han rekrutterte den dyktig han-kinesisk rådgiver, Zhang Bin, og organiserte en krets bestående av han-adelsmenn.

I 311 ble Shi Les lenge forsvunne mor returnert av en JIn-general. Shin Le klarte å tilintetgjøre en stor Jin-styrke, og tok til fange og drepte en gruppe Jin-aristokrater anført av den fremstående adelsmann Wang Yan, og var med på de sørlige xiongnuenes utplyndring av Jin-hovedstaden Luoyang.

Uavhengig hersker, så keiser[rediger | rediger kilde]

Shi Le ble gradvis mer uavhengig, og til slutt brøt han helt med det sørlige xiongnu-dynastiet i 319. Han utropte seg til konge av Zhao og opprettet sitt eget hoff i Xiangguo (dagens Xingtai i Hebei). I 330 lot han seg intronisere som Himmelsk Konge og Utøvende Keiser. Etter en tid hadde han klart å rydde hele området mellom elvene Huang og Huai for Jin-styrker.

Ha eleverte sin egen folkegruppe til høyeste status som «nasjonalfolk» og etablerte skoler i hovedstaden og i provinsene for tradisjonell (konfuciansk) lærdom. Han stimulerte til befolkningsvekst ved å gi belønninger til barn med tre og fire barn. Han var analfabet, men satt stor pris på høytlesning av kinesiske historier.

En sentralasiatisk buddhistmunk, Fotucheng, ble hans hovedrådgiver. Han gav Shi Le det råd å konfrontere sin tidligere overherre, det sørlige xiongnus konnge Liu Yao (etterfølger av Liu Yuan), som han beseiret i et avgjørende slag i 329, hvorpå han ble den ubestridte hersker over Nordkina.

Shi Le døde på høyden av sin makt i år 333. Han ble begravet i det skjulte.


Forgjenger:
 Ingen 
趙王
Konge av Zhào

(319330)
Etterfølger:
 Seg selv som keiser 
Forgjenger:
 Seg selv som konge 
後趙皇帝
Keiser av Zhào

(330333)
Etterfølger:
 Shi Hong