Shi Lang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Shi Lang (kinesisk: 施琅; pinyin: Shī Láng; født i 1621 i Jinjiang i provinsen Fujian i Kina, død 1696) var en kinesisk admiral for Ming- og Qing-dynastiet som hadde omfattende erfaringer fra det sørøstlige Kina. Han var øverstkommanderende for den mandsjuiske flåten som ødela Zheng-familiens makt og erobret Kongedømmet DongningTaiwan i 1683.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Shī ble født i en velstående familie i Jinjiang i Fujian, og i sin ungdom studerte han militær strategi. Han ble særlig dyktig i marin krigføring, og lærte hvordan han kunne bruke vinden og tidevannet til sin fordel. Etter å ha utkjempet en rekke mindre, lokale operasjoner sammen med sin far ble han med i Zheng Zhilongs flåte som kaptein for fortroppen. Shī Láng tjente gjennom det meste av det tidlige 1640-tallet i Zheng-familiens flåte, hvor han tilsynelatende kom i konflikt med Zheng Zhilongs sønn Zheng Chenggong (den senere Koxinga), og da Shī gikk over til Qing-dynastiet i 1646, drepte Zheng Chenggong Shī far, bror og sønn.

Shī Láng ble godt mottatt av mandsjuene på grunn av hans utmerkede marine erfaring og hans nettverk av forbindelser i de større handelshavnene i Øst-Asia. Han ledsaget prins Jidu, Jirgalangs sønn, på en ekspedisjon i Fujian i 1656, og fikk rangen assisterende brigadegeneral. I felttoget i 1663 mot Zheng-familien hadde han kommandoen over nederlandske skip og menn for å følge opp mandsjuenes seire. I 1668 la han en plan for å beseire Míng-lojalistene på Taiwan og Pescadorene, men planen hans ble aldri brukt. Han ble gitt en stilling i den keiserlige livvakten og ble tilknyttet det kinesiske gule innrammede banner.

Etter å ha beseiret de tre føydalherrers opprør i 1681 så Kangxi-keiseren etter en mulig leder for en amfibisk operasjon mot Taiwan. Etter råd fra Li Guangdi valgte han Shī, som insisterte på å ha en uavhengig kommando, og ikke en kommando delt med Yao Qisheng, Fujians generalguvernør.

Erobringen av Penghu og Taiwan[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Slaget ved Penghu

8. juli 1683, etter omfattende forberedelser bestående av trening av soldater og konstruksjon av skip, ledet han en flåte på 2-300 krigsskip og mer enn 20.000 elitesoldater ut av Tongshan i Fujian, og fra 10. til 16. juli beseiret han Zheng-familiens ledende marineoffiser, Liu Guoxuan i et større sjøslag nær Pescadorene. 5. november mottok Shī Dongning-kongen Zheng Keshuangs tilbud om kapitulering. 3. oktober nådde han Taiwan og mottok Liu og Zhengs kapitulering.

Etter dette felttoget dro han tilbake til det kinesiske fastlandet, hvor han jobbet hardt for å overtale Kangxi til å inkludere Taiwan som en del av Kinas anerkjente territorium. På den tiden var det mange i Qing-regjeringen som motsatte seg en anneksjon av Taiwan, siden de trodde at en anneksjon ville føre til store utgifter for riket. Kangxi-keiseren endte opp med å akseptere Shīs syn, og i 1684 ble Taiwan delt inn i tre fylker og gjort om til et prefektur i Fujian-provinsen. Shī Láng ble utnevnt til Generalen som opprettholder freden på havene (靖海将军), og fikk den arvelige tittelen "marki." Etter sin egen anmodning fikk han det spesielle privilegiet til å gå med "den hederlige påfuglfjær." Shī fortsatte ved sin stilling i Fujian, og under hans arbeidstid tok han nesten halvparten av de utviklede områdene på Taiwan for sin egen berikelse, og hvert år presset han ressurser fra både rike og fattige lokale samfunn, og satte i gang en politikk for å isolere Taiwan fra resten av keiserriket, og Kinas kystprovinser fikk ikke lov til å ha kontakt med øya, og til og med folk fra innlandsprovinsene fikk ikke lov til å ta med seg sine familier, og slik ble de forhindret i å få et permanent fotfeste på Taiwan. Selv om han senere ble tiltalt for arroganse, fikk han i 1688 en audiens hos Kangxi i Beijing, hvor han fikk sitte i keiserens nærvær, noe som styrket hans selvtillit. Shī vendte tilbake til Fujian, og fortsatte i sin stilling til sin død i 1696.

Etter sin død fikk han den posthume tittelen Xiangzhuang (襄壮 – Juniorlærer til tronarvingen), og i 1732 ble navnet hans innskrevet i Tempelet for dyktige tjenestemenn, slik at han kunne tilbes. En av hans sønner utmerket seg som admiral, mens en annen ble en embedsmann. Shi-familien fikk også det spesiell privilegiet at de kunne gravlegge sine medlemmer i familiegravplassen i Jinjiang, og ikke i bannerets områder slik andre bannermenn måtte.

Shi Lang har blitt en noe kontroversiell person, og hans bedrifter har blitt undergravd av både Folkerepublikken Kina og Republikken Kina, siden de ikke vil fremme avhopping, og særlig på Taiwan har han et dårlig rykte på grunn av sin dårlige oppførsel som guvernør og på grunn av hans forræderi mot Zheng-familien, som taiwaneserne historisk sett har hatt mer sympati for).

Annet[rediger | rediger kilde]

I vestlig media har i august 2011 det blitt hevdet at Folkerepublikken Kinas marine har oppkalt et treningshangarskip etter ham, men dette har ikke blitt offisielt bekreftet. Andre kilder mener at skipet ikke har fått noe navn foreløpig, og at det er mer sannsynlig at det påtenkte er oppkalling etter en kinesisk provins.