Shaftesbury

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Shaftesbury
Shaftesbury
Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land England England
Distrikt: North Dorset
Admin. grevskap: Dorset
Seremon. grevskap: Dorset
Status By (town)
Befolkning 6 665 (2001)

Shaftesbury er en by i Dorset, England. Den ligger ved veien A30, like ved grensen til Wiltshire, på Cranborne Chase. Den ligger over 200 moh. og er etter Ashmore den nest høyest beliggende bosetningen i Dorset og den eneste byen i grevskapet som ligger så høyt. Den er også en av landets eldste byer. Turisme er en av de viktigste inntektskilder for byen.

Det er utsikt over Blackmore Vale, som elven Stour renner gjennom. Fra utsiktspunkter er det mulig å se helt til Glastonbury Tor i nordvest og Purbeck i sør.

Mange av de eldste bygningene er bygget med lokal sandsten, mens andre er reist med kalksten fra Chilmark, mye av den hentet fra Shaftesbury Abbey etter at klosteret ble nedlagt.

Byen er kjent for Gold Hill, en bratt, brosteinsbelagt gate som er gjengitt på omslaget til en rekke bøker om Dorset og den engelske landsbygda. Ved toppen av gaten ligger St. Peters kirke, som er en av de få bygningene fra før det 18. århundre som står i byen. Andre severdigheter er ruinene av klosteret og Wardour slott.

Shaftesbury hadde et av de siste markeder for levende dyr i Storbritannia fram til 2004, da det ble nedlagt. Det er senere åpnet et stort supermarked på stedet. Det holdes fortsatt et vanlig marked i byen hver torsdag.

Thomas Hardy, som bodde en periode i distriktet, er inspirert av byen i flere av sine verker, og man kjenner den igjen i hans fiktive by Shaston.

Historie[rediger | rediger kilde]

Shaftesburys skrevne historie begynner i angelsaksisk tid, men den ble grunnlagt tidligere. En del identifiserer den med den keltiske byen Caer Palladur. Alfred den store grunnla en befestet by (burgh) på stedet i 880 for å forsvare området mot danene. Han grunnla sammen med datteren Ethelgiva Shaftesbury Abbey i 888, noe som økte byens prestisje. Det ble etterhvert det rikeste kloster for benediktinernonner i England. Athelstan grunnla tre kongelige myntverksteder, som slo mynt med byens navn.

Kong Knut den store døde der i 1035. I samme århundre nevnes den i Domesday Book (1086) som Scaepterbyrg. Den var da eid dels av kronen og dels av klosteret. Edvard Martyren ble gravlagt i klosteret, som derfor tiltrakk seg pilegrimer fra alle deler av landet.

I 1240 besøkte kardinal Otto, som legat for Gregor IX, klosteret og bekreftet charteret fra 1191. I 1260 fikk byen rett til å holde marked, og i 1392 ga Richard II tillatelse til å ha to markeder for forskjellige dager hver uke. Innen 1340 hadde vervet som borgermester blitt et viktig embete, og den som ble valgt ble innsatt av abbedissens forvalter.

Den siste abbedissen, Elizabeth Zouche, signerte en overgivelse i 1539, da klostervesenet ble oppløst i forbindelse med reformasjonen. Klosteret ble revet og dets eiendommer ble solgt.

Fra 1296 til 1832 valgte Shaftesbury to parlamentsmedlemmer. I reformloven av 1832 ble dette redusert til én, og i 1884 ble valgkretsen innlemmet i et større område.

Under borgerkrigen var borgerne for det meste tilhengere av parlamentarianerne, men rojalistene kontrollerte byen. Wardour slott falt til parlamentarianerne i 1643, og i august 1645 ble byen omringet. Den var da et sentrum for Clubmen. Disse ble arrestert og stilt for retten i Sherborne. Under Monmouthopprøret i 1685 tok ikke borgere side.

De fleste av de gamle bygningene har gått tapt, mange av dem gjennom byplanlegging. Blant annet ble de gamle laugshallene revet for å gi plass til en bredere hovedgate; et nytt rådhus ble reist i 1827.

I de 18. og 19. århundre var knappemakeri og veving viktigste næringsveier. Knappeindustrien falt snart bort på grunn av mekanisering, noe som førte til arbeidsløshet og emigrasjon.

Da fem gamle hovedveier møttes ved Shaftesbury, var det god handel med transportvogner. Men da jernbanen kom, ble den lagt utenom byen, noe som første til at den stagnerte.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]