Cranborne Chase

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Cranborne Chase er et kalkstensplatå i det sørlige England. Det ligger i grevskapene Dorset, Hampshire og Wiltshire, og er en del av den engelske kalkformasjonen. Den ligger opp mot Salisburysletten og West Wiltshire Downs i nord, Dorset Downs i sørvest og South Downs i sørøst.

981 km² av Cranborne Chase er definert som en Area of Outstanding Natural Beauty, og er det sjette største av slike områder i Storbritannia.

Det høyeste punktet er Win Green i Wiltshire, på 277 moh.

Historie og arkeologi[rediger | rediger kilde]

Det har lenge vært menneskelig aktivitet i området, og man finner jordvoller og enkeltfunn fra neolittisk tid og framover. Opprinnelig var det tett skog der, men denne ble etterhvert ryddet av jordbrukere. Etterhvert som jorden ble mindre fruktbar etter intensiv bruk begynte skogen å vokse tilbake, og fra middelalderen og fram til andre verdenskrig var det igjen nokså tett skog i Cranborne Chase.

Det er funnet flere monumenter fra neolittisk tid og bronsealderen, og man har funnet spor etter flere bosetninger fra jernalderen. Ved Badbury Rings finner man et av landets mest kjente jernalderfort. Det gikk en romersk vei gjennom området, fra Dorchester til Salisbury. I angelsaksisk tid ble det anlagt en forsvarsvoll langs denne veien, kjent som Bokerleydiket.

Funnene i området var spesielt rike på grunn av det lave befolkningstallet fra angelsaksisk tid og framover. Det var først under andre verdenskrig at man trengte nytt jordbruksland, og det var da ikke tiden for å ta hensyn til mulige arkeologiske funn. Augustus Pitt Rivers utviklet flere av den moderne arkeologiens metoder i Cranborne Chase i det 19. århundre.

Området har sitt navn etter landsbyen Cranborne, som ble grunnlagt av sakserne, og ordet chase («jakt») som kommer av at det var et populært jaktområde. Blant de som har jaktet der er kongene Johan, Henrik VIII og Jakob I.

Cranborne Chase var i jarlen av Gloucesters eie inntil kong Johan tok over da han giftet seg med jarlens datter Avisa. Jakob I ga rettighetene til området til Robert Cecil, 1. jarl av Salisbury. Store deler av området tilhører fortsatt forskjellige herregårder, som Kingson Lacy.