Santiago-ordenen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En ridder av Santiago-ordenen.

Santiago-ordenen eller St. Jakob av Compostelas Orden (spansk: Orden de Santiago) var en spansk religiøs og militær ridderorden, grunnlagt i 1170 i Galicia, Asturias og kongeriket León. Den er oppkalt etter Spanias skyttshelgen, Apostelen Jakob eller Jakob den Store, under hvis banner de kristne startet kampen mot muslimene i Spania på 800-tallet. Apostelen er også kjent som Jakob av Compostela etter byen i Galicia man tror hans grav befinner seg i. Ordenens tegn var et rødt sverdkors, det vil si et kors med liljer og spiss fot. I 1290 ble det stiftet en portugisisk gren av ordenen, Santiago av sverdets orden. Denne ble anerkjent som en selvstendig orden av pave Johannes XXII i 1320.

Santiago-ordenens emblem.

Santiago-ordenen var aktiv i kampen mot maurerne under Reconquista. Framgangene i denne kampen gjorde at Santiago-ordenen opparbeidet makt og rikdom. Den ble en maktfaktor i konkurranse med kongemakten, som forsøkte å kontrollere den gjennom å overta stormesterembetet. I 1499 avgjorde pave Alexander IV at kong Ferdinand II av Aragón skulle være ordenens stormester. I 1522, under pave Hadrian VI ble stormesterembetet, som da var besatt av Karl I gjort arvelig.

Ordenens midler og besittelser ble gjentatte ganger forsøkt beslaglagt på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet og ved flere anledninger ble ordenen erklært oppløst. Kort tid etter opprettelsen av den første republikk ble alle de fire spanske militærordenene avskaffet ved dekret av 9. mars 1874. De ble imidlertid raskt gjenopprettet, allerede før monarkiet ble gjeninnført. Medlemskapet i ordenene utviklet seg til å bli mest en æresbevisning, men seremoniellet ble opprettholdt. Medlemskap var fortsatt begrenset til adelige. Kong Alfonso XIII fungerte som ordenenes stormester, også etter kongedømmets fall i 1931. Under den andre republikk ble imidlertid ordenene som offisielle institusjoner opphevet ved dekret av 1931 og var etter dette å anse som private foreninger. Opptak av nye medlemmer stanset likevel så godt som helt opp. Ved monarkiets avskaffelse i 1931 hadde ordenen i underkant av 30 fullverdige riddere og 35 noviser.

Etter gjeninnføringen av monarkiet i Spania i 1975 ble Santiago-ordenen gradvis gjenopplivet. Den nye kongens far, Juan, greve av Barcelona, ble utnevnt til leder for Det kongelige råd for de militære ridderordener av Santiago, Calatrava, Alcántara og Montesa. Han ble i 1993 etterfulgt av prins Carlos, hertug av Calabria. Kongen selv fungerer som ordenenes stormester. I 1982 ble nye noviser tatt inn i alle fire ordener og året etter startet opptak av fullverdige riddere. Kongens beskytterskap overfor ordenene kommer også til uttrykk gjennom den tillatelse disse har fått til å avholde sine møter og seremonier i et særlig rom i det kongelige slott. Ordenene er likevel fortsatt rettslig sett private ordensbrorskap med foreningsstatus og fortsetter med denne status sin religiøse, kulturelle og humanitære virksomhet.

Santiago-ordenen er i dag et katolsk brorskap som står under beskyttelse av Spanias konge. Den teller i dag omkring 40 riddere og i underkant av 30 noviser. Fyrsten av Asturias er blant ordenens riddere (opptatt 1986). Ordenen tar kun opp adelige som kan vise til fire adelige besteforeldre.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Guy Stair Sainty: «The Spanish Military Orders», i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo (red.): World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 97-119.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]