Samadhi av oseanisk refleksjon

Samādhi av oseanisk refleksjon (sanskrit: Sāgara-mudrā-samādhi, kinesisk: 海印三昧, pinyin: Hǎiyìn sānmèi, Wade-Giles: Hai-yin san-mei, koreansk (hangul): 해인삼매, McCune-Reischauer: Haein sammae, japansk: Kaiin sanmai (カイインサンマイ), vietnamesisk: Hải ấn tam muội) er et teknisk begrep innenfor mahāyāna-buddhismen. Det brukes om den bevissthetstilstand som Buddha sies å ha vært i da han forkynte Avataṃsaka sūtraen.

Som teknisk begrep ble det derfor sentralt innenfor den buddhistiske skolen Huāyán zōng. Den beskrives som en tilstand hvor bevisstheten inneholder alt som eksisterer i fortid, nåtid og fremtid. Det kinesiske tegnet 印 (yìn) betyr «å reflektere». Begrepet kan derfor forklares som at sinnets dype fred er like omfattende som et stort hav som reflekterer alle ting i universet.

Samādhi av oseanisk refleksjon nevnes i Avataṃsaka sūtraens innledning, uten å spille noen sentral rolle i resten av teksten. Under Tang-dynastiet tolket likevel Fǎzàng dette som det kanoniske beviset på Huāyán zōngs oppfattelse av Avataṃsaka sūtraen som Buddhas høyeste og «endelige» lære.

Som en metafor på en holistisk visjon av den fjerde dharmadhātu «ikke-opphevelsen av fenomen og fenomen» (Shìshì Wúài Fă Jiè, 事事無礙法界), hvor alle fenomener henger sammen i en dynamisk prosess av innbyrdes relasjoner, var havoverflatens refleksjoner et yndet motiv hos Fǎzàng. Et av hans essayer bærer f.eks. tittelen «100 erklæringer om oseanet av tenkning i Avataṃsaka sūtraen» (pinyin: Huáyán jīng yìhăi băimén, 華嚴經義海百門),.

I sitt essay «Refleksjoner av dharmadhātu i Avataṃsaka» (pinyin: Huāyán yóuxīn fǎjiè jì, Wade-Giles: Hua-yen yu-hsin fa-chieh chi, 華嚴遊心法界記), forklarer han det slik:

Den er liksom refleksjonen of de fire (hær-)avdelingene på et vidstrakt hav. Selv om bildene som reflekteres varierer med sin egenart, opptrer de samtidig på havets overflate i deres ordnede rekkefølge. Selv om tilsynekomsten av bildene er mangfoldige, forblir vannet som reflekterer dem uforstyrret. Bildene kan ikke adskilles fra havoverflaten, og likevel er de forskjellige ... Denne tilstanden er beskrevet som «oseanisk» (Hǎi, 海) fordi dens vekslende refleksjoner mangfoldiggjøres i det uendelige og deres grenser er umulige å fatte. Å utforske én enkelt av dem fullstendig er å strebe etter evigheten, for inne i hvert enkelt bilde lever alle de andre bildene samtidig. ... Tilstanden kalles en «refleksjon» (Yìn, 印) fordi alle bildene gjenspeiles samtidig innenfor den, uten å skille mellom fortid og nåtid. Det uendelige antall av forskjelligartede bilder gjennomtrenger hverandre, uten å kollidere med hverandre. Det ene og de mange blir reflektert innenfor hverandre uten å stå i konflikt med hverandre ... Navnet «samâdhi» (Sānmèi, 三昧) brukes, fordi tilstanden forblir i en enhet og uforandret, selv om de mange og det forskjelligartede (gjenspeiles i den). Selv om uendelig mange bilder veller frem og kommer til syne, forblir den tom og uforstyrret.