Salvia divinorum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Salvia divinorum
Salvia divinorum
Vitenskapelig(e)
navn
:
Salvia divinorum
Norsk(e) navn:
Hører til: salvier,
leppeblomstfamilien,
Lamiales
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Mellom-Amerika

Salvia divinorum er en psykoaktiv urt, en av salviene i leppeblomstfamilien. Den kommer opprinnelig fra Mellom-Amerika og blir der kalt blant annet Yerba de Maria (Marias urt) eller Ska Maria pastora (bladene til gjeteren Maria)[1]. Av Mazatec-indianerne blir den brukt i ritualer for å helbrede sykdommer, og for å få visjoner.

Stengelen er firkantet, og bladene blir rundt 10 til 15 cm lange. I sitt naturlige habitat blir den 1,2 – 2 meter høy, før den knekker under sin egen vekt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Salvia divinorum brukes av Mazatec-indianere i Oaxaca. Det var også der den først ble kjent for vesten via forskere i første halvdel av 1900-tallet.

Lite er kjent om historien til Salvia divinorum før den tid. Men det er indikasjoner på at aztekerne brukte den. R. Gordon Wasson antok at Pipiltzintzintli, et entheogen kort beskrevet av en spansk munk på 1700-tallet kunne være Salvia divinorum. De første beskrivelsene av planten for vestens litteratur ble gjort av den svenske antropologen Jean Basset Johnson i 1939.

Dyrking og formering[rediger | rediger kilde]

Det er veldig sjelden Salvia divinorum produserer frø, og det er enda sjeldenere med spiredyktige frø. I naturen formerer Salviaen seg oftest ved at den knekker grunnet sin egen vekt og «stiklingen» slår rot. Det er liten genetisk variasjon i Salvia divinorum-plantene som finnes i vesten. De fleste plantene som er i omløp er stiklinger av Wasson-klonen eller Blosser-klonen.

Stiklinger av Salviaen som settes i vann vil utvikle røtter innen to til tre uker. Når røttene er rundt 2 cm lange kan stiklingen settes i jord. "Salvia divinorum" trives best i varmt og fuktig klima, med indirekte sollys. Den tåler frost dårlig, men kan komme seg igjen hvis røttene ikke er berørt.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Salvia divinorum kan tygges eller røykes for å oppnå opplevelser som spenner fra ukontrollerbar latter til mer intenst endrede tilstander. Rusvirkningen er av kortere varighet enn for de fleste andre hallusinogener, fra 5 til 90 minutter, avhengig av om det tygges eller røykes. Bladene er uten virkning dersom de blir spist, men derimot kan de tygges slik at virkestoffene tas opp gjennom munnen. Ved røyking blir det ofte brukt ekstrakter av bladene for å oppnå best mulig effekt.

I Norge er Salvia divinorum lovlig, men reseptpålagt. Statens legemiddelverk har derimot gitt signaler om at virkestoffene i planten skal på narkotikalisten.[1]

Effekter[rediger | rediger kilde]

Opplevelsene man får av å bruke S. divinorum varierer, som med alle enteogener, fra person til person. Effektene er normalt sterkere når den røykes, men varer da langt kortere.

Noen vanlige effekter er:

  • Endret virkelighetsoppfatning
  • Kreativitet
  • Innsyn i ens egen personlighet og minner
  • Kraftige visuelle hallusinasjoner (med åpne og lukkede øyne)
  • Følelse av å inngå i andre dimensjoner eller virkeligheter
  • Balanseproblemer
  • Angst, panikk
  • Bedøvelse

Innholdsstoffer[rediger | rediger kilde]

Salvinorin A er det psykoaktive stoffet i S. divinorum. Det ble først isolert i 1982 av Alfredo Ortega. Det var i en systematisk undersøkelse av terpenoider innen Salvia artene. Så han var ikke klar over de psykoaktive egenskapene til stoffet han hadde isolert.

En gruppe forskere, deriblant Leander Valdes isolerte Salvinorin A og Salvinorin B i 1984. De kalte stoffene for «Divinorum A» og «Divinorum B», men siden Ortega allerede hadde navngitt ett av dem, fikk de de navnene de har i dag. Leander Valdes var ute etter å finne kilden til S. divinorums hallusinogene effekter. De testet stoffet på mus, men ikke på mennesker. Salvinorin B viste seg å ikke være psykoaktiv.

Albert Hofmann forsøkte også å finne virkestoffene i Salvia divinorum. Etter en tur til Oaxaca i 1962 for å møte R. Gordon Wasson, hadde han med seg et alkohol-uttrekk av planten. Forsøket hans var mislykket.

Se også[rediger | rediger kilde]

Salvinorin A

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]