Salamanderkrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Salamanderkrigen
Válka s mloky
Forfatter/e Karel Čapek
Sjanger Roman; Dystopi, Satire, Science fiction
Utgitt 1936
Forlag Gyldendal Norsk Forlag
Oversetter Dagny Gjerdrum (1937)
Sider 269
ISBN 82-525-0135-4

Salamanderkrigen (tsjekkisk Válka s mloky) er en science fiction-roman av den tsjekkiske forfatteren Karel Čapek og ble utgitt for første gang i 1936. Den forteller på en allegorisk måte hvilke forferdelige hendelser som sto framfor Europa. I romanen finner man mange henvisninger til historiske hendelser som vi i dag tenker tilbake på med avsky. Romanen regnes som en av de mest originale og dystopier i litteraturhistorien.

Handling[rediger | rediger kilde]

Fossilet av Andrias scheuchzeri, som inspirerte Čapeks salamandre

Salamanderkrigen er delt opp i tre deler eller «bøker». Første del er lett i tonen og handler om en nederlandsk sjøkaptein, Van Toch, som oppdager, og fanger en helt spesiell art salamandere som kan læres opp til å snakke, regne, se forskjell på farger og lese og skrive. En seksjon om salamandernes kjønnsliv er skrevet som en parodi på naturvitenskaplige beskrivelser, og detaljerer hvordan de danser ved fullmåne. Første bok er kalt - og inspirert av - den fossile kjempesalamanderen Andrias Scheuchzeri.

Bok to er skrevet som i retroperspektiv og beskriver opptakten til konflikten mellom salamandere og mennesker. Salamandrene blir i utgangspunktet utsatt for de grusomste naturvitenskapelige eksperimenter, men blir senere likestilt med det vanlige mennesket i samfunnet. Etter hvert starter en utstrakt handel med salamanderne fordi de er så flinke til å dykke etter perler. Denne handelen blir av mange sammenlignet med slavehandel, og dyrebeskyttelsen og andre mennesker som ønsker det beste for salamanderne kommer inn i bildet. Når salamanderne får skolegang, lærer språk og blir mer integrert i samfunnet kommer de i kontakt med verdensomspennende bevegelser, og da begynner salamanderne å stille krav, og ønsket om å ta over verden dukker opp. Etterhvert formerer salamanderne seg raskt og blir ukontrollerbare.

Bok tre beskriver selve krigen. Salamandrene graver nye kanaler inn i kontinentene for å skape kystlinjer der de kan bo, og etter hvert underminerer de store deler av verdens landmasser. På slutten av boka er mengden tørt land redusert til en femtedel, og det er åpenbart at menneskene, som ikke er i stand til å legge bak seg sine tidlige konflikter, ikke kan stanse salamandrene. De siste kapitlet er skrevet i metaperspektiv, som en samtale mellom «forfatteren» og «skribenten», og beskriver hvordan salamandrene i sin tur vil falle for eget grep slik menneskene har gjort, og at nye kontinenter vil oppstå, og minnene om det tidligere Amerika vi bare finnes som en Atlantis-liknende myte.

Tolkning[rediger | rediger kilde]

Salamanderkrigen blir gjerne tolket som en roman om kommunismen eller fascismens fremvekst i Europa. Romanen blir også tolket som en beskrivelse på eldre europeisk historie, spesielt knyttet til europeisk kolonialisering fra 1500-tallet.

Beskrivelsen av salamanderne som først blir undertrykt, siden lærer seg å lese og skrive og blir aktive i samfunnslivet, og deretter griper makten, passer best som beskrivelse på forholdene i tsar-Russland. Der grep underklassen makten under den Russiske revolusjon, men sto senere for et mer brutalt styre enn det deres tidligere undertrykkere hadde stått for. Salamanderkrigen kan også leses som en kommentar til første halvdel av 1900-tallets historie mer generelt, og nødvendigvis som en direkte allegori til et bestemt samfunn eller bevegelse.

I Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge ble romanen første gang utgitt i 1937Gyldendal Norsk Forlag i Dagny Gjerdrums oversettelse. Romanen ble «beslaglagt etter forordning av 17. 2. 1941 om vern av den norske bokheimen» og ble ikke utgitt igjen før 1966. Etter 1966 utgaven er utgavene utgitt med språklig revidering av Olav Rytter.

Tekster inspirert av Salamanderkrigen[rediger | rediger kilde]

Illustrerte utgaver[rediger | rediger kilde]

Hørespill[rediger | rediger kilde]