Saeculum obscurum
Saeculum obscurum (latin «det dunkle århundre») er en i noen grad alminnelig begegnelse på en periode med allment religiøst og kulturelt forfall som ble innledet i og med Frankerrikets oppløsning, mordet på pave Johannes VIII i 882 og den karolingiske teologiske blomstrings slutt på 880-tallet. Saeculum obscurum opphørte i og med synoden i Sutri i 1046. En knappere avsgrensning strekker seg fra 904 til 964.
Begrepet ble utmyntet av den italienske kardinal og kirkehistoriker Cesare Baronio (1538–1607).
Liste over paver under saeculum obscurum[rediger | rediger kilde]
- Johannes VIII
- Marinus I
- Hadrian III
- Stefan V
- Formosus
- Bonifatius VI
- Stefan VI
- Romanus
- Teodor II
- Johannes IX
- Benedikt IV
- Leo V
- Sergius III
- Anastasius III
- Lando
- Johannes X
- Leo VI
- Stefan VII
- Johannes XI
- Leo VII
- Stefan VIII
- Marinus II
- Agapetus II
- Johannes XII
- Benedikt V
- Leo VIII
- Johannes XIII
- Benedikt VI
- Benedikt VII
- Johannes XIV
- Johannes XV
- Gregor V
- Sylvester II
- Johannes XVII
- Johannes XVIII
- Sergius IV
- Benedikt VIII
- Johannes XIX
- Benedikt IX
- Sylvester III
- Benedikt IX
- Gregor VI
- Klemens II
- Benedikt IX
- Damasus II
Liste over motpaver under saeculum obscurum[rediger | rediger kilde]
Se også[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- A History of Christianity. Vol. 1, to A.D. 1500 (engelsk). San Francisco: Harper & Row. 1975. ISBN 0-06-064952-6.