Bonifatius VI
| Bonifatius VI Bonifacius V | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ukjent dato Roma | ||
| Død | 26. april 896 | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop  | ||
| Embete |
| ||
| Gravlagt | Peterskirken | ||
| Dåpsnavn | Bonifacius | ||
| Valgt | 11. april 896 | ||
| Innsatt | 11. april 896 | ||
| Saligkåret | Ikke saligkåret | ||
| Helligkåret | Ikke helligkåret | ||
| Festdag | Ingen | ||
| Forgjenger | Formosus | ||
| Etterfølger | Stefan VI | ||
Se også liste over paver | |||
Bonifatius VI (ukjent fødselsdato, fra Roma) ble valgt til pave 11. april 896, og døde allerede den 26. i samme måned.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Bonifatius var romer, og var sønn av en biskop ved navn Hadrianus. Bonifatius var to ganger blitt dømt til å frakjennes sin verdighet som viet til kirken, både som subdiakon og senere, etter at han var blitt gjenopptatt i det kirkelige fellesskap, som prest.[trenger referanse] Det forefaller som at han ikke skulle ha blitt gjeninnsatt i presteembetet etter den andre degraderingen.[trenger referanse]
Pave[rediger | rediger kilde]
Han ble valgt til pave Formosus ettertreder på pavestol av det romerske parti den 11. april 896, under et folkelig opprør som utbrøt straks etter Formosus' død, et upprør som framtvang folkets vilje.
Han døde ette bare 15 dagers pontifikat av urinsyregikt.[trenger referanse] Andre kilder gjør gjeldende at han ble tvunget til å avgå for å gi plass for ettertrederen Stefan VI, som ble støttet av Spoletopartiet.[trenger referanse] Ved en synode i Roma som pave Johannes IX holdt i år 898 ble det erklært at hans krav på pontifikat var ugyldig.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Bonifatius VI» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 689.
 |
Forgjenger: Formosus |
Pave (liste over paver) |
Etterfølger: Stefan VI |