SALT-avtalene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «SALT I»)
USAs president Gerald Ford og Sovjetunionens leder Leonid Bresjnev.

SALT-avtalene (Strategic Arms Limitation Talks) var to omganger av nedrustningsforhandlinger og -avtaler mellom Sovjetunionen og USA. SALT I foregikk mellom 1969 og 1972 og SALT II mellom 1972 og 1979.

Etter SALT-avtalene fortsatte nedrustningsforhandlingene som skulle føre til START-avtalene og Prøvestansavtalen av 1996.

SALT I[rediger | rediger kilde]

Forhandlingene ble innledet den 17. november 1969 i Helsingfors og fortsatte enten i Helsingfors eller Wien. Forhandlingene var lenge fastlåste, men i mai 1972 ble det enighet om å fryse antall utskytingspunkter for strategiske atomraketter og begrense installasjonene av rakettforsvar (ABM) rundt disse. Avtalen ble undertegnet 26. mai 1972 av USAs president Richard Nixon og Sovjetunionens generalsekretær Leonid Bresjnev. Man ble også enige om å fortsette nedrustningsforhandlingene.

SALT II[rediger | rediger kilde]

Nedrustningsforhandlingene fortsatte med å diskutere reduksjoner i antall strategiske atomvåpen. Den 18. juni 1979 møttes USAs president Jimmy Carter og Leonid Brezjnev i Wien og undertegnet en avtale om nedrustning. Men seks måneder senere invaderte Sovjetunionen Afghanistan, og USAs senat ratifiserte derfor aldri avtalen. Selv om avtalen formelt sett ikke var bindende, holdt partene seg til overenskomsten.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]