Sør-Preussen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sør-Preussen (Südpreussen) og departementene Posen, Kalisch og Warschau, 1801-1807.

Sør-Preussen (tysk Südpreußen; polsk Prusy Południowe) var en provins i Kongedømmet Preussen fra 1793 til 1807. Det ble opprettet fra de annekterte områdene etter den andre delingen av Polen og inkluderte regionane Stor-Polen og Masovia. Hovudstaden i provinsen var Warszawa, som vart lagt til i 1795 etter den tredje delinga. Han vart derimot administrert av Generaldirektoratet (General-Direktorium) i Berlin. I 1806 hadde provinsen 1 503 508 innbyggere.

Sør-Preussen utgjorde områdene mellom prøyssisk Schlesien, distriktet Netze og elvene Wisła og Pilica. Det var videre delt inn i Kammerdepartementet Posen (Poznań), Kalisch (Kalisz) og Warschau (Warszawa).

Tyske kolonister ble invitert til å slå seg ned i provinsen. De som slo seg ned i adelshusene ble kalt Hauländer, mens de som slo seg ned på kongen sine landområder ble kalt Kolonisten.

Etter Napoleon Bonaparte sin seier i den fjerde koalisjonskrigen og den storpolske oppstanden i 1806 ble området Sør-Preussen en del av Hertugdømmet Warszawa, en fransk klientstat etter freden i Tilsit i 1807. Etter Wienerkongressen i 1815, ble det delt mellom det prøyssiske Storhertugdømmet Posen og Kongress-Polen, en del av Det russiske keiserdømmet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]