Storhertugdømmet Posen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Großherzogtum Posen
Wielkie Księstwo Poznańskie
Klientstat under Preussen
[[Hertugdømmet Warszawa|]] Flag of the Duchy of Warsaw.svg
1815 – 1848 Flag of the Kingdom of Prussia (1803-1892).svg [[Provinsen Posen|]]
Flagg Våpen
Flagg Riksvåpen
Plasseringa til Storhertugdømmet Posen
Hertugdømmets plassering i forhold til Preussen (blått)
Hovedstad Poznań
Språk Tysk, polsk
Religion Katolikker: 65,6 %
Protestanter: 28,1 %
Jøder: 6,3 %
Styreform Monarki
Storhertug
 - 1815-1840 Fredrik Vilhelm III
 - 1840-1849 Fredrik Vilhelm IV
Oberpräsident
 - 1830-1841 Eduard Heinrich Flottwell
Generalguvernør
 - 1815-1831 Anton Radziwiłł
Historie
 - Wienerkongressen 18141815
 - Etablert 9. juni 1815
 - Del av Preussen 28. juni 1848
 - Provinsen Posen 9. februar 1849
Areal
 - 1815 28 951 km²
Innbyggere
 - 1815 est. 900 000 
     Befolkningstetthet 31,1 /km² 
 - 1849 est. 1 350 000 
     Befolkningstetthet 46,6 /km² 
I dag en del av Polen Polen:Deler av
Storpolske voivodskap
Kujaviskpommerske voivodskap

Storhertugdømmet Posen (tysk Großherzogtum Posen; polsk Wielkie Księstwo Poznańskie) var en selvstyrt provins innen Kongedømmet Preussen, beliggende i det polske landskapet som vanligvis blir kalt Stor-Polen mellom 1815 og 1848. Navnet ble også benyttet uoffisielt i ettertid om området, særlig av polakkene. Hovedstaden i storhertugdømmet var Poznań (tysk: Posen).

Storhertugdømmet ble formelt erstattet av provinsen Posen i kongedømmet Preussens nye grunnlov av 5. desember 1848.

Areal og befolkning[rediger | rediger kilde]

Befolkningsfordeling i den prøyssiske provinsen Posen på et offisielt kart fra 1905. Den polsktalende befolkningen var dominerende i de gule områdene

Område[rediger | rediger kilde]

Storhertugdømmets areal var på 28,951 km² og besto hovedsakelig av områdene fra den historiske landskapet Stor-Polen, som besto av de vestlige områdene av Hertugdømmet Warszawa (de administrative enhetene Poznań, Bydgoszcz og deler av Kalisz) som ble avståtte til Preussen etter Wienerkongressen i 1815. Det ble gitt en internasjonal garanti for selvstyre og fri utvikling av den polske nasjon.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

År Befolkning
1815 900 000
1849 1 350 000
1910 2 100 000

I 1815 utgjorde polakker rundt 73% av den totale befolkningen, mens tyskere utgjorde 25% og jøder 2%.[1] Til tross for de tyske germaniseringsbestrebelsene utgjorde den polske befolkningen hele tiden majoriteten, men sank til 64% av befolkningen i 1910.[2]

Religion[rediger | rediger kilde]

I følge statistikk fra 1825, besto befolkningen av 65,6 % katolikker, 28,1 % protestanter og 6,3 % jøder.[3] Den katolske kirke ble organisert på grunnlag av Gniezno-Poznań erkebispedømme (tysk Erzbistum Gnesen-Posen), gjennom en sammenslåing av Gniezno erkebispedømme og Poznań erkebispedømme (delt igjen i 1946).

Hoveddelen av de protestantiske menighetene ble samlet i kirkeprovinsen Posen, innenfor Kirken i den gammelprøyssiske union. Dette vakte en viss motstand fra enkelte lutheranere, og da Den evangelisk-lutherske kirke i Preussen oppsto i 1841, og ble underlagt de offentlige myndigheter i 1845 ble disse samlet for hele hertugdømmet.[4]

Den administrative inndelingen av Posen.

██ Regierungsbezirk Posen

██ Regierungsbezirk Bromberg

Det jødiske religiøse livet var organisert gjennom 130 menigheter spredt over hele hertugdømmet.[5] Siden myndighetene tolererte jødedommen, men ikke formelt anerkjente den, eksisterte det ikke en samlet paraplyorganisasjon for de jødiske menighetene, tilsvarende som for de kristne kirkene eller det tidligere Wa'ad Arba' Aratzot («Rådet for de fire land») som hadde blitt forbudt i 1764.[5] Emigrasjon av jøde fra Posen til Preussen var i hovedsak blokkert fram til 1850, da de endelig fikk statsborgerskap.[6]

Forvaltning[rediger | rediger kilde]

Storhertugdømmet Posen var formelt sett en autonom provins, underlagt Hohenzollern som storhertug. Storhertugdømmet var ikke en del av Det tyske forbund, og var formelt sett fri til å «utvikle den polske nasjon, kultur og språk». Byen Poznań ble etablert som det administrative sentrum og sete for «fyrst Antoni Henryk Radziwiłł av Poznań» som polsk generalguvernør. I praksis var imidlertid den faktiske styringen ivaretatt av Preussen gjennom en politisk leder med tittel Oberpräsident («overpresident») som var en tysker[2]

Hertugdømmet var delt inn i to regioner, Posen og Bromberg. Tilsammen var disse delt inn i 26 kretser. Senere ble disse delt inn i 40 distrikter og to kretsfrie byer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Storhertugdømmet Posen i lyseblått ved dets dannelse i 1815

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Området var en del av Det polsk-litauiske samvelde, men ble fra midten av 1600-tallet invadert under Karl Gustav-krigene. Under Polens delinger gikk store deler av området til Preussen, selv om Preussen mistet for en kort periode kontrollen under Kościuszko-oppstanden i 1794.

Området ble administrert av Preussen som en del av Sør-Preussen. Polakkene var en av Napoleons støttespillere i Sentral-Europa, også gjennom Den storpolske oppstanden i 1806 og gjennom å bidra til de franske styrkenes forsyninger. Etter prøyssernes nederlag for det franske keiserdømmet, ble Hertugdømmet Warszawa, som også besto av Posen, opprettet under freden i Tilsit i 1807.

1815 – 1830[rediger | rediger kilde]

Fyrst Anton Radziwiłł (omkring 1810)

Etter Napoleons nederlag ble hertugdømmet Warszawa oppløst av Wienerkongressen og delt i tre. Deler av de prøyssiske delene fra de polske delingene ble tilbakeført til Preussen som storhertugdømmet Posen, Kongress-Polen ble underlagt den russiske tsaren og Kraków ble gjort til en fristad under Østerrike.

I begynnelsen innebar diskrimineringen og undertrykkelsen av polakkene at deres adgang til utdannelse og til det rettslige systemet ble redusert. Germanisering på bekostning av den polske kulturen ble ansett som en ønsket utvikling, og etterhvert strakte diskrimineringen av polakkene seg ned også til den lokale forvaltningen.

Etter 1824 ble forsøk på å germanisere skolesystemet tilskyndet og myndighetene nektet etableringen av et polsk universitet i Poznań. Polske politikere protesterte mot den prøyssiske politikken og det ble dannet en hemmelig, patriotisk polsk organisasjon med navnet Towarzystwo Kosynierów. Den polske motstanden førte til en reaksjon fra Berlin, hvor det ble avholdt en rettssak angående forbindelser mellom polakker fra de prøyssiske områdene av Polen og polakker fra det russisk-kontrollerte Kongress-Polen.[7]

1830 – 1846[rediger | rediger kilde]

Novemberoppstanden i 1830 innen Kongress-Polen mot Det russiske keiserrike hadde sterk støtte blant den polske befolkningen innen Posen. Etter dette satte den prøyssiske administrasjonen under oberpräsident Eduard Heinrich Flottwell, kjent for sine anti-polske holdninger[2] i gang en rekke sterkere undertrykkelsestiltak mot polakkene. De prøyssiske myndighetene søkte å fjerne polakker fra den offentlige administrasjonen og svekke den polske adelen ved å kjøpe opp deres eiendommer og overlate denne til tyske innvandrere, og etter 1832 ble det polske språket sterkt svekket innen skolevesenet. Lokalt selvstyre under polske landeiere ble avskaffet, og det ble i stedet utnevnt kommissærer fra den prøyssiske stat. Videre ble klostre og deres eiendommer konfiskert av Preussen.[2] Kontoret til den polske generalguvernøren ble stengt, og offentlige institusjoner, rettsapparatet og utdannelsesinstitusjoner ble germanisert ved at tysk ble eneste språket. Videre ble polske symboler fjerne fra offentlige segl og emblemer og tysk kolonisering ble innført og fremmet.[8]

Det ble reist klagemål mot den prøyssiske kongen, men Fredrik Vilhelm IV av Preussen støttet fullt ut de tyske germaniseringsbestrebelsene, men trodde at metodene til Flottwell var uheldige og fjernet ham fra sine hovedfunksjoner. Da den polske opposisjonelle Antoni Babiński ble henrettet i februar 1847 brøt det ut opptøyer og annen sivil motstand.

Fram mot 1848 med undertrykkelsen intensifiert, sensuren ble strengere og flere tyske nybyggere ble brakt inn.[9]

Frankfurtparlamentet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Frankfurtparlamentet

Under revolusjonene i 1848 forsøkte Frankfurtparlamentet å dele hertugdømmet i to deler: Provinsen Posen som skulle bli tysk og annekteres inn i det nydannede tyske keiserriket, og provinsen Gniezno, som skulle bli polsk og holdt utenfor Tyskland. Men protester fra polske parlamentariker falt dette forsøket og hertugdømmet ble beholdt intakt. Imidlertid ble det 9. februar 1849 vedtatt, etter en rekke brutte løfter, ble hertugdømmet omdøpt til Provinsen Posen. De prøyssiske kongene helt fram til Vilhelm II ble imidlertid fortsatt titulert som «storhertug av Posen» fram til 1918.

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anna Radziwiłł og Wojciech Roszkowski: Historia 1789–1871, side 224
  2. ^ a b c d Historia. Encyklopedia Szkolna. Warszawa 1993, side 670
  3. ^ Gotthold Rhode: Geschichte Polens. Ein Überblick, Darmstadt: Wissenschaftliche Buchgesellschaft, 31980, ss. 374-375. ISBN 3-534-00763-8.
  4. ^ Eduard Kneifel: Geschichte der Evangelisch-Augsburgischen Kirche in Polen, s. 17 Niedermarschacht: author's edition, 1964
  5. ^ a b Gabriele von Glasenapp: «Herzberg, Isaak», i: Biographisches Lexikon für Ostfriesland, vol. IV, Aurich: 2007, ss. 195-197.
  6. ^ Philo-Lexikon: Handbuch des jüdischen Wissens, Berlin: Philo Verlag, 31936, gjenopptrykk Frankfurt upon Main: Jüdischer Verlag, 1992, s. 570. ISBN 3-633-54053-9.
  7. ^ Lands of Partitioned Poland 1795–1918, Piotr Stefan Wandycz, Washington University Press 1974
  8. ^ Anna Radziwiłł og Wojciech Roszkowski: Historia 1789–1871 side 255
  9. ^ Anna Radziwiłł og Wojciech Roszkowski: Historia 1789–1871, side 278