Rullebrett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rullebrettkjøreren Luis Ruiz

Rullebrett eller skateboard er et smalt brett, ofte av kryssfinér laget av kanadisk lønn. Brettet har med fire hjul, og brukes som hobby, jobb, transportmiddel eller som en aktivitet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Rullebrett fra 1970-tallet
Rullebrettkjører

1950-tallet begynte surfere å sette rulleskøytehjul på planker i California. Dette førte ettervert til kommersiell produksjon, og i begynnelsen ble det også kalt sidewalk surfing eller skurfing. Et av de første merkene på markedet het Roller Derby. På begynnelsen av 1960-tallet begynte man å arrangere konkurranser på rullebrett, en slags gymnastisk turnøvelse med øvelser som piruetter og håndstående.

1970-tallet revolusjonerte en gruppe ungdommer fra Venice, California, rullebrettkjøringen. Tony Alva, Stacy Peralta og Jay Adams utgjorde den harde kjernen. En rekke tilfeldigheter og sammenhenger gjorde sitt til de utviklet skatingen slik vi mer kjenner den i dag.

I 1969 fikk Larry Stevenson patent (som senere ble trukket tilbake) på kicktailen, som gjorde at den ene enden av rullebrettet var bøyd og dermed mer styrbar. I 1973 oppdaget Frank Nasworthy nærmest ved en tilfeldighet at et hjul i polyuretan ment for en mobile produksjons- og lagringsenheter, kunne være en god løsning for rullebrett. Før dette hadde hjulene vært i hardplast, metall og leire. Det nye hjulet utrangerte alle andre hjul fordi det hadde overlegen gripeevne på asfalt og betong. Videre var det mykere slik at smågrus i veibanen ble absorbert eller spratt unna når man kjørte, slik at man ikke bråstoppet under kjøringen. Nasworthy begynte å produsere hjul som han kalte Cadillac Wheels.

Tony Alva, Stacy Peralta og Jay Adams var alle tilknyttet Zephyr Surf Shop, tilhørende Skip Engblom, Craig Stecyk og Jeff Ho, i Venice. De førstnevnte var også surfere og begynte å etterligne det de gjorde i vannet på rullebrettene sine. I begynnelsen foregikk dette nedover bakker og i skolegårder, men de tok det snart et steg videre.

I 1976 var det tørke i California og det var sterke restriksjoner på bruk av vann i svømmebasseng. Zephyr-teamet fant dermed en ny uttrykksform som lå nærmere bølgesurfing, nemlig å skate i et avrundet svømmebasseng, på skatespråket Pools. Man kom seg på toppen av kanten ved å «pumpe» i det avrundede på bunnen av bassenget. Man forsøkte ikke enda gjøre triks, men etterstrebet å imitere bølgesurfing.

På 1980-tallet møtte rullebrett og punk hverandre. Rullebrettkjørere kunne relatere til mye av det punken sto for, med opprør mot det etablerte og konforme. Rullebrett-bladet Thrasher Magazine hadde en egen spalte; Puszone der hardcore/punk musikk ble anmeldt. Steve Caballero som var en av de beste rullebrettkjørere i verden på 80-tallet, spilte bass og senere gitar i punkbandet The Faction.

Konkurranser[rediger | rediger kilde]

Rullebrettkjører under Quiksilver Bowlriders 2007

Endel rullebrettkjørere ønsker ikke at rullebrettkjøring skal identifiseres som en offisiell sport. NORB har for eksempel i Norge gått inn for å definere rullebrettkjøring som en kultur. Årsaken er at mange ikke identifiserer seg med konkurranse-fokuset og dyrking av vinnerkultur slik man ofte ser i mange idretter. Noen rullebrettkjørere vil ikke at det skal bli slik, for å unngå å ta livsvilkårene fra små bedrifter som produserer utstyr i små kvanta for seg og sine.

Man har hovedsakelig to store populære områder innen rullebrettsporten: vertskating og streetskating. Vertskating går ut på at man hopper på store hopp eller «kickers» (hopp som vender litt oppover mot toppen), eller i ramper («pipes», i form av half- eller quarterpipe) og gjør triks. Streetskating går i høyere grad ut på å kjøre i urbane strøk eller i skateparker og hoppe utfor trapper, gli på rekkverk og annet som går an å gli på («slide», «grinde» som alle er betegnelse på å gli bortover på noe uten at hjulene triller på det). Man har også andre områder innen rullebrettsporten, men disse er ikke like utbredt. Dette kan være blant annet fishboards, en type brett som særlig produseres av rullebrettprodusenten Sector 9, som er en del større enn vanlige brett (kommer i mange størrelser) der målet er å oppnå høy fart ved å svinge på brettet, gjerne kjøre slalåm mellom kjegler utplassert på bilveier. Disse brettene kalles «longboards».

«Dark Catch» er trikset hvor rullebrettet flippes 180 grader og snus 90 grader. Etterpå skal man få det tilbake i posisjon. Dark Catch er en del av «Dark Slide» og regnes som en slide på en jernstang eller en avlang boks og er ikke så populær på grunn av den store vanskeligheten i å flippe den tilbake etter sliden.

Rullebrettets deler[rediger | rediger kilde]

Hjul på et skatebord, festet på en truck

Et typisk rullebrett innen vert- og streetskate består som regel av følgende deler:

  • Deck/plate: dette er selve brettet en står på. Et kvalitetsbrett er laget av syv lag sterk kanadisk lønn som er limt sammen under sterk varme i en form som skaper de konkave formene i brettet. Den er gjerne bøyd litt oppover i endene (dette kalles «nose» og «tail», og er der for å gi bedre kontroll til rullebrettkjøreren når man skal poppe (dytta plata ned mot underlaget for å hoppe/ta ollie.) På undersiden av platen er det ofte mønstre, og det er populært å sette på klistremerker(også med forskjellige mønstre eller skrift) på undersiden av platen.
  • Truck: Akslingene under platen som holder hjulene på plass. Truckene har pakninger og en bolt «kingpinnen» i senter av akslingen. Denne kan strammes eller løsnes ved å skru på mutteren over «kingpinnen» (en stor bolt), alt etter hvor svingbart brettet skal være. Da truckene er laget av metall, er det en fordel at disse er lette, for bedre å kunne hoppe høyt og ha kontroll på brettet. Truckene blir brukt når man skal gjøre grinds. Da sklir man på truckene på ett gelender, en kant eller lignende.
  • Hjul: Disse sitter på hver side av hver trucker, altså fire hjul til sammen. Inni hvert hjul er det to kulelagre av samme form som de man bruker i rulleskøyter. Hjul fås i forskjellige farger med og uten mønstre og tekst.
  • Griptape: Den sandpapir-aktige overflaten oppå platen som skaterne står på, heter «griptape». Den er der for å gi skateren bedre grep på brettet, for at han ikke skal gli av brettet. Griptape har samme kvalitet som 80 grams smergelpapir (slipepapir). Dette benyttes forøvrig ikke da det ikke har lim på baksiden for egnet feste til brettet. Ifølge Norsk lov skal "brettet være dekket av sklisikker tape".
  • Riser Pads: Disse er mindre vanlige, og når de forekommer, er det i form av små «puter» i plast eller gummi som sitter mellom platen og truckerne. De brukes hovedsakelig for å heve akslingen fra platen om man har store hjul, men kan også fungere som en slags støtdemper i landingene.

Profesjonelle rullebrettkjørere[rediger | rediger kilde]

Rullebrettkjører utfører et triks
Rullebrett

Det finnes mange gode rullebrettkjørere som lever av rullebrett ved å reise på konkurranser og turnéer verden over. Ryan Sheckler, Greg Lutzka, Nyjah Huston, Bam Margera, Tony Hawk, Rodney Mullen, Arto Saari, Danny Way, Colin McKay, Rune Glifberg, Eric Koston, Mike Mo Capaldi, Chris Haslam, Henning Braaten, Jon Allie, David Gravette, Michael Sommer, Corey Duffel, Chris Cole og Andrew Reynolds er noen av de mest kjente rullebrettkjørere, mye grunnet det populære spillet Tony Hawk's Project 8

Jenteskating[rediger | rediger kilde]

Rullebrettkjøring blir gjerne sett på som en maskulin sport, men det er og mange jenter som skater. I de siste årene er det skjedd en vesentlig utvikling hvor jentene er blitt flinkere til å markere seg og arbeide aktivt for bedre forutsetninger innen rullebrettverdenen. Egne jenteklasser i nasjonale og internasjonale rullebrettkonkurranser har i løpet av de siste ti årene blitt mer vanlig, og er nå som oftest en integrert del av de forskjellige konkurransene. Et annet arrangement for og av jenter er girl camps, som har stor oppslutning og popularitet blant jenter som ruller. Noen av de beste jentene er sponset og har egne brett, blant annet amerikanerne Elissa Steamer og Vanessa Torres. Også flere europeiske land er representert med gode utøvere, for eksempel Louisa Menke fra Nederland og Evelien Bouillart fra Belgia.

Stance[rediger | rediger kilde]

Goofy

Der du står med høyrefoten foran Eks Eric Koston

Regular

Der du står med venstrefoten foran Eks Mike Mo Capaldi

Rullebrett i Norge[rediger | rediger kilde]

Fra 7. september 1978 til 9. mai 1989 var rullebrett totalforbudt i Norge. På denne tiden var Norge det eneste land i verden der det var forbudt å selge, kjøpe eller stå på rullebrett. Forbudet ble innført av regjeringen Nordli og opphevet av regjeringen Brundtland, begge utgått fra Arbeiderpartiet. Den norske dokumentarfilmen Brettkontroll som kom i 2006, dokumenterer dette forbudet, og den første generasjonen med rullebrettkjørere i Norge.

I Norge finnes interesseorganisasjon Norsk Organisasjon for Rullebrett (NORB). NORB jobber med å tilrettelegge for rullebrett over hele landet, samt bidra til å øke antall rullebrettkjørere. NORB arrangerer årlig NM og bidrar med byggeveiledning for baner i betong og trevirke. NORB sorterer under Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og hverken er eller vil bli del av Norges idrettsforbund. NORB har mye kompetanse om rullebrett, og tar offisiell avstand fra å involvere skating i Olympiske leker.

En av disiplinene som det konkurreres i, heter vert [som også er et annet navn for halfpipe].[1]

Blant kjente konkurranser er Kanalsession som ble holdt i Horten i 2012.[2]

Kjente norske utøvere er blant annet Mats Hatlem som har «vunnet de fem største skateboardtitlene i Norge»[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Fortere, hardere og mer teknisk