Rudolf Glaber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rudolf Glaber
Født985[1][2]Rediger på Wikidata
Bourgogne
Dødca. 1047[1][2]Rediger på Wikidata
Abbey of Saint-Germain d'Auxerre
BeskjeftigelseHagiograf, historiker, skribent Rediger på Wikidata

Rudolf Glaber eller Radulf Glaber (født i 985 i Bourgogne i Frankrike, død i 1047 i Abbaye Saint-Germain d'Auxerre) var benediktinermunk (utvist fra ordenen) og kronikør og, skjønt fra tidlig av erkjent som upålitelig i meget, en av de viktigste kilder til den franske historie i perioden omkring år 1000.

Alternative navn som stammer fra latin, er Rodulphus Glaber eller Radulphus Glaber og fra fransk: Raoul Glaber. Glaber betyr på latin «den skallede».

Biografi[rediger | rediger kilde]

Rudolf forteller selv at da han var 12 år gammel sørgee hans onkel, som var munk i Saint-Léger-de-Champeaux for å skaffe ham en plass samme sted som novise. Han ble imidlertid senere kastet ut fra klostret på grunn av dårlig oppførsel, fordi han, som han selv beretter, ikke kunne innordne seg under reglementet.[3] Deretter oppholdt han seg i forskjellige burgundiske klostre, heriblant Moutiers-Saint-Jean, Saint-Bénigne nær Dijon, Cluny, Moutier og Saint-Germain i Auxerre, hvor han levde fra 1039 til sin død.

Omkring 1010 møtte han Vilhelm av Volpiano, som var abbed i Saint-Bénigne og en fremtredende figur i 1000-tallets kirkelige reformbevegelse. I 1028 ledsaget Rudolf Vilhelm, som stammet fra Piemonte, på en reise til Italia, og han hadde dessuten oppfordret Rudolf til å skrive sitt hovedverk Historia. Rudolf kom i denne forbindelse til å tilhøre reformkretsen i den katolske kirke, og hans skrifter tar derfor selvfølgelig parti for de personer som tilhørte samme krets; for eksempel beskrives de tyske fyrster Henrik II og Henrik III særdeles positivt, motsatt Konrad II og pave Benedikt IX, som begge motarbeidet reformbevegelsen.

Blant de bevarte verker fra Rudolfs hånd er en hagiografi over Vilhelm ac Volpiano (Vita Sancti Guillelmi Abbatis Divionensis), og hans mest kjente verk: Historiarum libri quinque ab anno incarnationis DCCCC usque ad annum MXLIV (Historie i fem bøker, fra året 900 etter inkarnasjonen til året 1044). Historia ble påbegynt under oppholdet i Cluny mellom 1026 og 1027, og hovedvekten ligger på årene fra 1000 til 1033. Fokus er på Frankrikes historie, men enkelte begivenheter fra andre deler av Europa, som for eksempel Skottland og Søritalia, blir også beskrevet. Rudolf beretter blant annet om kjetterier, djevelskap, mirakler, åpenbaringer og sedenes forfall, han beretter også om kannibalisme under en hungersnød i Bourgogne.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Rodulfi Glabri Historiarum Libri Quinque; Rodulfus Glaber, The Five Books of the Histories [cover title: Rodulfus Glaber, Opera] ed. J. France (Oxford, 1989)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Neithard Bulst: Rodulfus Glabers Vita domni Willelmi abbatis. I: Deutsches Archiv für Erforschung des Mittelalters, s. 450–487.
  • Kaspar Elm: Rodulfus Glaber und die Ketzer. Über den Kampf gegen Satan und Dämonen oder über das Verhältnis von Klerikern und Laien zu Beginn des 11. Jahrhunderts. I: Eckart Conrad Lutz/Ernst Tremp (utg.): Pfaffen und Laien – ein mittelalterlicher Antagonismus?, Freiburg, Sveits 1999, ISBN 3-7278-1130-7, s. 9–32.
  • John France: Rodulfus Glaber and the Cluniacs. I: The Journal of Ecclesiastical History 39 (1988), s. 497–508.
  • John France: War and Christendom in the thought of Rodulfus Glaber. I: Studia monastica 30 (1988), s. 105–119.
  • Michael Frassetto: Heretics and Jews in the early eleventh century. The writings of Rodulfus Glaber and Ademar of Chabannes. I den sammes: Christian attitudes toward the Jews in the middle ages. A casebook, New York 2007, s. 43–59.
  • Hermann von Lindheim: Rodulfus Glaber. Seine Persönlichkeit, sein Geschichtswerk und sein Verhältnis zu den geistigen Strömungen seiner Zeit. Diss. phil. Leipzig 1942.
  • Heinrich Kuypers: Studien über Rudolf den Kahlen: (Rodulfus Glaber), Goch 1891.
  • Richard Landes: Radulphus Glaber's Quinque libri historiarum, i: Speculum 68 (1993), s. 247–249.
  • Bengt Löfstedt: Sprachliche Notizien zu Rodulfus Glaber. In: Aevum 64 (1990), s. 199–201.
  • Marco Mostert: De Vijf Boeken der Historiën van Rodulfus Glaber. In: Jaarboek voor Nederlandse boekgeschiedenis 6 (1999), s. 13–29.
  • Margarete Vogelgsang: Der cluniacensische Chronist Rodulfus Glaber. Ein Beitrag zur cluniazensischen Geschichtsschreibung. I: Studien und Mitteilungen zur Geschichte des Benediktinerordens und seiner Zweige 71 (1960), S. 151–185.
  • Margarete Vogelsang: Rodulfus Glaber. Studien zum Problem der cluniazensischen Geschichtsschreibung. München 1952.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118884859, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Documenta Catholica Omnia, oppført som Rodulfus Glaber Cluniacensis, Documenta Catholica Omnia author ID 30_10_0985-1047-_Rodulfus_Glaber_Cluniacensis[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Rodulfus Glaber, History 5.3 (ed. France, s. 221).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]