Ruanda-Urundi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ruanda-Urundi
Tysk Østafrika 1922–1962 Burundi
Rwanda

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Usumbura
Offisielle språk Fransk, nederlandsk
Eksisterte 1. november 1922 - 1. juli 1962
Valuta kongolesisk franc

Ruanda-Urundi var et belgisk suzerinat fra 1916 til 1924, et klasse B mandatområde under Folkeforbundet fra 1924 til 1945 og så et tilsynsområde under FN fram til 1962, da det ble de uavhengige statene Rwanda og Burundi.

Oversikt[rediger | rediger kilde]

De uavhengige kongedømmene Rwanda og Burundi ble annektert av Tyskland sammen med andre stater i Great Lakes-området på slutten av det nittende århundret og tidlig i det tjuende. Området hang sammen med Tysk Østafrika og hadde minimal tysk tilstedeværelse.

Frimerke fra Belgisk Kongo, med stempling for den belgiske okkupasjonen i 1916.

I første verdenskrig ble området vunnet av styrker fra Belgisk Kongo i 1916. Versaillestraktaten delte Tysk Østafrika, og størstedelen gikk til Storbritannia under navnet Tanganyika. Den vestligste delen, som offisielt ble omtalt som «Det belgisk okkuperte østafrikanske Ruanda-Urundi.[trenger referanse]

Belgierne var mye mer involverte i territoriet enn tyskerne hadde vært, særlig i Rwanda. Til tross for mandatet Belgia hadde, som sa at de skulle utvikle området og gjøre det klart for selvstendighet, praktiserte de også her «Raubwirtschaft»-politikken fra Belgisk Kongo. Belgia krevde at territoriene skulle tjene penger for «moderlandet», og at intern utvikling måtte komme fra midler samlet i territoriet. Disse midlene kom i hovedsak fra kaffe som ble dyrket i regionens gunstige, vulkanske jordsmonn. Befolkningen ble også tungt skattlagt og måtte utføre pliktarbeid.[trenger referanse]

For å implementere sine visjoner for territoriet benyttet Belgia seg av de eksisterende maktstrukturene. Herskerklassen bestod i hovedsak av tutsier, mens mesteparten av befolkningen ellers var hutuer. De belgiske administratorene holdt seg til datidens raseteorier og mente at tutsiene var overlegne i forholdt til hutuene.[trenger referanse] Hutuene hadde spilt en større rolle i administrasjonen av landet før det belgiske regimet ble innført, men belgierne forenklet systemet ved å basere det på etniske skiller. Sinnet og frustrasjonen over undertrykkingen ble i hovedsak fokusert på tutsieliten i stedet for på en kolonimakt som befant seg langt vekke, noe som skulle å stor betydning for folkemordet som skjedde tiår etter selvstendigheten.

Etter at Folkeforbundet ble oppløst, kom regionen under FNs tilsynsordning i 1946. Dette sa at Belgia skulle gjøre områdene klare for selvstendighet, men belgierne mente det ville ta tiår før området var klart til dette.[trenger referanse].

Selvstendigheten kom i stor grad på grunn av hendelser andre steder. På 1950-tallet vokste det frem en selvstendighetsbevegelse i Belgisk Kongo og belgierne forstod at de ikke lenger kunne kontrollere området. Ruanda-Urundis større nabo ble uavhengig i 1960 og etter to år med raske forberedelser ble også Ruanda-Urundi selvstendig 1. juli 1962, og delt i de to selvstendige landene Rwanda og Burundi. Det tok to år før styresmaktene i de to landene var helt separert fra hverandre.

Belgiske forvaltere[rediger | rediger kilde]

Kongelige kommisjonærer[rediger | rediger kilde]

Guvernører[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jean-Pierre Chrétien. The Great Lakes of Africa: Two Thousand Years of History trans Scott Straus