Robert Stephenson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Robert Stephenson

Robert Stephenson (18031859) var en engelsk jernbaneingeniør, sønn av George Stephenson.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tyve år gammel startet han verdens første lokomotivfabrikk sammen med sin far, Michael Longridge og Edward Pease firmaet Robert Stephenson & Company i Forth Street i Newcastle. Virksomheten startet med å levere lokomotivene til The Stockton & Darlington Railway, verdens første lokomotivdrevne offentlige jernbane. Det er denne fabrikken som konstruerer det berømte lokomotivet «The Rocket» som vinner det såkalte jernbaneslaget ved Rainhill i 1829, og får dermed også bygge lokomotivene for Manchester-Liverpool-jernbanen som åpnet i 1830. Fabrikken Forth Street fortsetter å bygge damplokomotiver helt til 1959, og i 1960 avsluttes virksomheten.

Robert Stephenson var engasjert i mer enn lokomotivbygging. Han var involvert i en rekke jernbaneanlegg, og konstruerer en rekke berømte broer, så som Gauntless Bridge, Tyne Bridge, Tweed Bridge, Britannia Bridge over Menai stredet, Conwy Bridge, Arnside Viaduct, Sutton Bridge, Victoria Bridge over St Lawrence River ved Montreal i Canada og den beryktede Dee Bridge som kollapset i 1847, et knapt år etter at den ble bygget. Dee Bridge var utført i støpejern, og tålte ikke en tilleggsvekt av ballast rundt svillene som for å hindre tresviller å ta fyr ved gnister fra lokomotivene. Bare timer etter at ballasten var på plass, kom det ulykksalige lokaltoget som brøt gjennom broen, og medførte fem døde og ni sårede. Stephenson ble stilt for retten.

Robert Stephenson kom også til å spille en stor rolle for norsk jernbanebygging. Han besøkte Norge i september 1846 med tanke på en lokomotivjernbane mellom Kristiania og Mjøsa, det som ble Norsk Hoved-Jernbane, åpnet i 1854. Banen ble bygget som et samvirke mellom engelsk og norsk kapital, men i hovedsak med engelsk kompetanse, med Stephenson som den førende, «en af Verdens første Civilingeniører» (Bergh s.39). Stephenson fikk en litt uheldig dobbeltrolle i byggingen av Hovedbanen, ved at han både var ledende ingeniør og dermed ansvarlig for den tekniske løsningen, og også skulle fungere som en oppmann mellom de engelske kapitalistene og den norske stat. Byggingen og idriftsettingen av banen foregikk ikke uten betydelig tautrekking mellom partene. Stephenson måtte besøke anlegget og banen ved flere anledninger (Rolt nevner 1851, 1852 og 1854, s.324). TIl tross for uenighetene, ble Stephenson dekorert med St.Olavs orden for sin innsats for å bygge Norges første lokomotivjernbane.

Robert Stephensons siste reise gikk med yachten Titania til Kristiania 21. august 1859, for å feire den nye jernbanen og for å motta St.Olavs ordenen den 3. september. Under festligheten fikk han et akutt maveonde som gjorde at han knapt klarte å takke for ordenen, og trakk seg tilbake til Titania. To dager etter ble han gul i huden, og yachten satte straks kurs for England. Reisen tilbake tok syv døgn på grunn av storm. 12. oktober 1859 døde han 56 år gammel, og ble gravlagt i Westminster Abbey (Rolt s.332).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Bergh,Trond (2004). Jernbanen i NOrge 1854-2004. Nye spor og nye muligheter 1854-1940, bind 1. Vigmostad & Bjørke AS, Bergen (no). ISBN 82-419-0331-6.

Rolt, L.T.C. (1960/1978). George and Robert Stephenson. The Railway Revolution. Penguin Books, Harmondsworth (en). ISBN 0-14-022063-1.