Robert Devereux, 3. jarl av Essex

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Robert Devereux, 3. jarl av Essex

Robert Devereux, 3. jarl av Essex (født 11. januar 1591, død 14. september 1646) var en engelsk adelsmann. Han var sønn av Robert Devereux, 2. jarl av Essex, og arvet tittelen jarl av Essex da faren ble henrettet for høyforræderi i 1601. Moren var Frances Walsingham, eneste datter av Elizabeth Is etterretningssjef sir Francis Walsingham.

I sin ungdom var Essex en nær venn av Henry Frederick, prins av Wales. Han giftet seg i 1606, tretten år gammel, med Frances Howard, men ekteskapet var ikke lykkelig. De ble atskilt for at de ikke skulle kunne fullbyrde ekteskapet, og Frances hevdet senere at de ikke hadde gjort det. Hun innledet et forhold til Robert Carr, og søkte om annullasjon av ekteskapet med impotens som grunn. Essex hevdet at det kun var sammen med henne han slet med impotens, men ekteskapet ble allikevel annullert. Saken var en stor skandale for ham, og det hele ble ikke bedre da Frances Howard og Robert Carr i 1615 ble tiltalt for mordet på Thomas Overbury, et offer for intrigene under forholdet. Til tross for at ekteskapet ikke skal ha blitt fullbyrdet fødte Frances en sønn mens hun var gift med Essex, etter omkring seks års ekteskap. De fleste antok at barnets far var hennes daværende elsker, William Ulvedale.

Etter at Karl I tiltrådte ble Essex medlem av parlamentsfraksjonen, og han ledet parlamentshæren i begynnelsen av den engelske borgerkrig i 1642. Han var lite egnet som kommandant, og hans avgjørelser da han forfulgte rojaliststyrker i Cornwall resulterte i nederlag i slaget ved Lostwithiel. Oliver Cromwell ble rasende over dette. Etter at Self-denying Ordinance ble vedtatt i 1646 frasa Essex seg sin posisjon. Han døde samme år, og ettersom han ikke etterlot seg noen arving døde jarletittelen ut.


Forgjenger:
 Robert Devereux 
Jarl av Essex
Etterfølger:
 Utdødd