Francis Walsingham

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Francis Walsingham
Født1532Rediger på Wikidata
Chislehurst[1]
Død6. apr. 1590[2][3][4][5]Rediger på Wikidata
London
BeskjeftigelseSpymaster, diplomat, jurist, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Secretary of State of England
  • medlem av Englands parlament
  • ambassadør
  • Member of the 1559 Parliament
  • Member of the 1563-67 Parliament
  • Member of the 1572-83 Parliament
  • Member of the 1584-85 Parliament
  • Member of the 1586-87 Parliament
  • Member of the 1589 Parliament
  • Ambassador of the Kingdom of England to the Kingdom of Scotland Rediger på Wikidata
Utdannet vedKing's College
EktefelleUrsula St. Barbe (1566–)[6][7]
Anne Barnes[6]
FarWilliam Walsingham[6][8]
MorJoice Denny[6][8]
BarnFrances Walsingham[6]
NasjonalitetKongeriket England
GravlagtSt. Pauls katedral
Medlem avGray's Inn

Francis Walsingham (født 1532 i Scadbury Park, Chislehurst, Kent, død 6. april 1590) var en engelsk statsmann. Han grunnla de engelske hemmelige tjenestene[trenger referanse] og avverget flere attentater på Elisabeth I av England.

Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Francis Walsingham var sønn av advokaten William Walsingham og Joyce Denny. Faren døde et år etter hans fødsel, og moren ble senere gift med John Carey.

Walsingham studerte fra 1548 ved King's College i Cambridge, men tok ikke eksamen. I 1550 reiste han utenlands. Han kom tilbake i 1552 og skrev seg inn ved Gray's Inn, det juridiske fakultetet i London. Etter at kong Edvard VI døde og Maria I besteg tronen, reiste han igjen utenlands, til Padova for å fortsette jusstudiene. Han lærte også språk og knyttet kontakter som senere ble grunnlaget for hans spionnettverk i Europa.[trenger referanse] Mellom april 1556 og november 1558 oppholdt han seg i Sveits.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

William Cecil, dronning Elisabeth I og Francis Walsingham. Kobberstikk av William Faithorne, 1655

Etter at Elisabeth I besteg tronen, reiste Walsingham tilbake til England, og ble med hjelp fra William Cecil innvalgt i parlamentet, først i valgkretsen Banbury og senere i Lyme Regis. Cecil gav ham også i oppdrag å oppklare Ridolfi-sammensvergelsen.

Walsingham ble gift med enken Ann Carteill, som døde etter bare to år. Etter hennes død tok han seg av stesønnen Christopher. I 1566 ble han gift med Ursula St. Barbe, enke etter Richard Worsley. De fikk to døtre, Frances og Mary. Mary døde imidlertid som barn.

I de følgende årene arbeidet Walsingham for å få den engelske geistligheten til å støtte hugenottene i Frankrike, og begynte å bygge opp sitt senere berømte spionnettverk.[trenger referanse]

I 1570 gav dronningens minister Cecil Walshingham i oppdrag å støtte hugenottene i deres forhandlinger med Karl IX av Frankrike om traktaten i Blois. Senere samme år etterfulgte han Henry Norreys som ambassadør til Frankrike. Etter bartholomeusnatten var hans residens tilflukt for flere forfulgte protestanter. I april 1573 reiste han tilbake til England.

I England ble Walsingham utnevnt til innenriksministerens stedfortreder, sammen med Thomas Smith. 1. desember 577 ble han slått til ridder. Årene mellom 1578 og 1583 brukte han hovedsakelig på å bygge opp sitt nettverk. Han betalte minst 50 agenter av egen lomme.[trenger referanse]

Han huskes bl.a. for oppklaringen av Throckmorton-sammensvergelsen og Babington-sammensvergelsen. Den siste førte til halshugningen av Maria Stuart i 1587, og han deltok aktivt i prosessen mot henne.[trenger referanse] I forkant av den spanske armadas invasjon fikk han detaljerte rapporter fra sine agenter ved europeiske hoff.[trenger referanse]

Selv om han var en troende protestant og rådgiver for dronning Elisabeth, fikk han lite materiell godtgjørelse fra henne.[trenger referanse] Han fikk noen landeiendommer, titler og retten til å eksportere øl og tekstil; imidlertid brukte han store summer på agentnettverket på kontinentet. Fra 1579 bodde han i Barns Elms i Barnes. Han måtte overta den avdøde svigersønnen Philip Sidneys gjeld i 1589.

6. april 1590 døde Walsingham og etterlot seg en betydelig gjeld.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.earlymodernengland.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Francis Walsingham, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Francis-Walsingham, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 8036907, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61c2gh6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p2828.htm#i28276, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]