Rimbert av Hamburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rimbert av Hamburg (også skrevet som Rembert, død 11. juni 888) var erkebiskop av Bremen-Hamburg fra 865 og til han døde.

Som munk i Turholt (Torhout) ble han med på en misjonstur til Norden sammen med sin venn Ansgar som han senere etterfulgte som erkebiskop av Hamburg-Bremen i 865.[1] Han skrev også en biografi over Ansgar, Vita Ansgari.

Det er uklart om Rimbert var fra Flandern eller fra Normandie. Han ble utdannet ved klosteret i Turholt i nærheten av Brugge i Flandern hvor han ble kjent med Ansgar, den første erkebiskopen av Bremen-Hamburg. Da Ansgar døde den 2. februar 865 ble Rimbert valgt som hans etterfølger. Pave Nicolaus I sendte ham pallium (erkebiskopens verdighetstegn) i desember 865.

Da Ansgars misjonering var basert på en forbindelse med Benediktinerordenen ble Rimbert kort tid etter hans innvielse munk ved klosteret Corvey i Sachsen, og derfra drev han misjonering i vestlige Friesland, Danmark og Sverige. Noe av det han oppnådde som erkebiskop var grunnleggelsen av et kloster i Bücken i nærheten av Bremen. Han nevnes spesielt for sin omsorg for fattige og syke. I 884 greide han å få et normannisk plyndringstokt i Friesland til å trekke seg tilbake, og på grunn av dette har han blitt holdt spesielt høyt i hevd der og ble opphøyd som helgen. Hans festdag er 4. februar.

Det ble skrevet en biografi over Rimbert av en munk ved Corvey, men denne er mer oppbyggelig enn fylt med faktisk informasjon, og av den grunn er det lite som kjennes om Rimberts liv.

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ St. Rimbert. Catholic Encyclopedia.

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]