Overmetning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Overmetning er et begrep for en oppløsning som inneholder mer av et oppløst stoff enn den normalt kunne inneholdt under normale forhold. Begrepet kan også gjelde for damp av et stoff som har høyere (partielt) trykk enn damptrykket til stoffet.

Kondensasjon[rediger | rediger kilde]

Små partikler kan føre til at enkelte stoff løser seg opp i en oppløsning eller kondenserer fra damp. I fast form kan disse partiklene føre til at det blir dannet krystallitter eller til og med store krystaller. Overmetning er et mål på avviket til et oppløst stoff fra likevektsverdien sin.

Eksempel[rediger | rediger kilde]

Kullsyrevann og øl er eksempler på væsker som er overmettet med karbondioksid i vann. Det høye trykket i en flaske gjør at karbondioksid kan løse seg bedre opp i vann enn under vanlig lufttrykk. Ved atmosfærisk trykk forsvinner karbondioksidgassen svært sakte fra den overmettede væsken. Denne prosessen kan økes hvis det er partikler i væsken, som luftbobler som oppstår når man rister flasken, eller stoff som sukker. Mentosutbrudd er et heller ekstremt eksempel på dette.

Vevet til dykkere blir overmettet av luften de puster inn mens de dykker. Hvis dykkeren stiger opp for raskt, kan disse gassene danne bobler som fører til trykkfallsyke.

Dersom luft er overmettet av vann, kan det dannes vanndråper uten at en har kondensasjonskjerner. Dette kan observeres i et skykammer.

Overmettede oppløsninger av sukker og vann blir brukt til å lage kandissukker.