Regjeringen Zahle II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Regjeringen Zahle II var Danmarks regjering 21. juni 191330. mars 1920. Regjeringen fikk en brå avslutning da Christian X avsatte den mot Folketingets vilje og dermed innledet Påskekrisen.

Den besto av følgende ministre:

  • Konseilpresident (fra 21. april 1918 statsminister) og Justisminister: C.Th. Zahle
  • Utenriksminister:
ad interim: Edvard Brandes til 24. juni 1913, deretter
Erik J.C. Scavenius
S. Keiser-Nielsen til 28. april 1916, deretter
Undervisningsminister: S. Keiser-Nielsen
Kirkeminister: Th. V. Povlsen
ad interim: J. Hassing-Jørgensen til 28. april 1916, deretter
Christopher F. Hage
  • Minister uten Portefølje:
Christopher F. Hage fra 20. mars til 28. april 1916,
J.C. Christensen fra 30. september 1916 til 16. januar 1918,
Christian Michael Rottbøll fra 30. september 1916 til 16. januar 1918,
Thorvald Stauning fra 30. september 1916 (Fra 18. november 1918 overdratt ledelsen av innenriksministeriets avdeling for sosiale saker vedrørende arbeiderforhold)
H.P. Hanssen (Nørremølle) fra 24. juni 1919 (Fra 30. juni 1919 overdratt ivaretakelsen av anliggender vedrørende innlemmelsen av «de sønderjyske landsdele»)
  • Minister for Island:
Hannes Th. Hafstein til 21. juli 1914, deretter
Sigurdur Eggerz til 4. maj 1915, deretter
Ejnar Arnorsson til 4. januar 1917, deretter
Jon Magnusson,
Sigurdur Jonsson, og
Bjørn Kristjansson til 28. august 1917, deretter
Sigurdur Eggerz

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]