Red Byron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Robert «Red» Byron (Født 12. mars 1915, død 11. november 1960) var en NASCAR-fører som gjorde stor suksess i sportens tidlige år. Han vant NASCARs første organiserte løp i 1948, og sitt første Strictly Stock-løp (Forgjenger til dagens Nextel Cup) i 1949.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Byron var fra Anniston, Alabama og begynte å kjøre billøp i 1932. Tidlig på 1940-tallet gjorde han suksess i løp i Talladega, Alabama, men karrieren ble avbrutt da han tjenestegjorde som flymekaniker under 2. verdenskrig. Byrons fly ble skutt ned, og han fikk en skade i venstre ben. Det tok legene nesten to år å reparere benet hans, men til slutt var skaden nesten leget (men sørget for at Byron haltet på venstre ben).

Racingkarriere[rediger | rediger kilde]

Da han kom tilbake etter krigen returnerte Byron, til tross for haltingen, til racing, og hadde fortsatt suksess. I 1948 ble han en del av den nystartede NASCAR-serien, og mens han kjørte for bileier Raymond Parks vant han det første løpet NASCAR arrangerte, den 15. februar 1948Daytona Beach Road Course. Dette var en av elleve seire for Byron den sesongen.

I 1949 begynte Byron å kjøre i NASCARs nystartede serie Strictly Stock, som senere ble Grand National Series, så Winston Cup og i nyere tid Nextel Cup. Med Parks som eier hadde Red stor suksess i den åtte løp lange sesongen, og akkurat som i 1948 vant han på Daytona Beach i tillegg til en seier på en jordbane i Martinsville, Virginia. Byron endte sesongen som NASCARs første seriemester.

Byron kjørte kun sporadisk etter sine to mesterskap.

Livet etter kjøringen[rediger | rediger kilde]

Sviktende helse tvang Byron til å legge racing på hylla i 1951, men han var fortsatt aktiv i miljøet. Han arbeidet med Briggs Cunningham, som forsøkte å utvikle en amerikansk sportsbil som kunne vinne Grand Prix-løp, før han ble manager for et Corvette-team med samme mål. Ingen av prosjektene lykkes, men Byron holdt seg til sportsbiler. Da han døde av hjerteattakk på et hotellrom i Chicago den 11. november 1960, i en alder av 45, styrte han et team i konkurransen Sports Car Club of America.

Priser[rediger | rediger kilde]

Til tross for hans korte karriere ble Byron valgt inn i National Motorsports Hall of Fame i 1966. I 1998 ble han valgt som en av NASCARs 50 beste førere.