Ray Wilson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ray Wilson (født 17. desember 1934 i Shirebrook, England) er en tidligere fotballspiller for Huddersfield Town, Everton FC, Oldham Athletic og det engelske herrelandslaget i fotball.

Spillerkarriere[rediger | rediger kilde]

Ray Wilson var det engelskmennene kaller «A late developer». Da han vant sine første trofeer, FA-cupen med Everton og Fotball-VM med England var han allerede blitt 31 år. I løpet av sine år i Huddersfields forsvarsrekke hadde han markert seg som landets beste back. Selv om han var en lettbygd mann var han grusom i taklingene og pløyde med letthet større menn av banen. Hans fremste våpen var imidlertid farten, og på kortere distanser var det ingen som var i nærheten a å kunne følge ham. Opprinnelig var Ray Wilson angrepsspiller, men han slo aldri skikkelig til, verken som spiss eller ving. Manager i Huddersfield var en senere genierklært herre ved navn Bill Shankly. Han besluttet å flytte Wilson ned i forsvarsrekka. Dette viste seg å være en lykkelig avgjørelse, og Ray Wilson etablerte seg snart som fast inventar på Alf Ramseys engelske landslag der han til slutt ble stående med 63 landskamper.

Huddersfield var imidlertid ingen stor klubb og Wilson måtte komme seg videre skulle han vinne sølvtøy som klubbspiller. Daværende Everton-manager, Harry Catterick, hadde, helt siden han satt i sjefsstolen hos Sheffield Wednesday, vært en varm beundrer av Wilsons hurtighet, pasningsfot, avslappede forsvarsspill og sugende taklinger. Etter flere mislykkede forsøk klarte Catterick i 1964 å hente Ray Wilson fra Leeds Road til Goodison Park. Overgangssummen var på 35 000 britiske pund. I tillegg til at Mick Meagan gikk motsatt vei.

Starten på Wilsons år ved Merseyside kunne vært bedre. Allerede i første hjemmekamp, mot Nottingham Forest, fikk Wilson en stygg hofteskade som holdt ham på sidelinja I over fire måneder. Da han var tilbake igjen mistet han ikke en kamp på flere år, og toppet karrieren våren 1966 med sine to triumfer på Wembley.

To år senere, I 1968, ble Wilson skadet igjen. Denne gangen var det en alvorlig og komplisert kneskade som tok ifra ham mye av hans ekstreme hurtighet. Dette tvang ham til å trappe ned og i 1969 gikk han fra Everton til Oldham og avsluttet senere karrieren, som spillende trener i Bradford City. Deretter gjorde han et relativt overraskende karrerevalg og ble begravelsesbyråagent. I 2000 ble Ray Wilson utnevnt til medlem av Order of the British Empire.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]