Raúl Castro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Raul Castro)
Gå til: navigasjon, søk
Raúl Castro
Raúl Modesto Castro Ruz
Raúl Castro
Cubas president
2008 –
Forgjenger Fidel Castro

Raúl Modesto Castro Ruz (født 3. juni 1931 i Biran i HolguínCuba) er Cubas president. Raúl er en kommunistisk politiker og revolusjonær.

Han er den yngste av brødrene til Fidel Castro. Han har vært andresekretær i Cubas Kommunistpartis sentralkomité siden dets stiftelse i 1965, og første visepresident i stats- og ministerrådet og forsvarsminister fra 1959 til 2008. Raúl deltok i 1953 i angrepet på militærleiren Moncada i Santiago de Cuba[1][2], og var en av grunnleggerne av 26. juli-bevegelsen. Det var gjennom Raúl at Che Guevara ble introdusert overfor Fidel Castro og involvert i den cubanske revolusjonen. Etter revolusjonen ble Raul Cubas nest mektigste mann, og fra 2006 til 2008 var han fungerende president under Fidel Castros vedvarende sykdom.

Den 24. februar 2008 ble han av nasjonalforsamlingen formelt valgt til ny president, etter at Fidel Castro hadde trukket seg noen dager tidligere.

Raúl var gift med Vilma Espín Guillois, som døde i 2007. Sammen har de tre døtre og en sønn.

Tidlig liv og virke[rediger | rediger kilde]

Raúl Castro var sønn av storgodseieren Ángel Castro Argiz, som var sønn av fattige spanske innvandrere fra galiciske byen Lugo, og Lina Ruz González, fra en bondefamilie i provinsen Pinar del Río.

Som unggutter ble Fidel og Raúl utvist fra den første skolen de gikk på. Likesom Fidel gikk Raúl senere på jesuittenes skole Colegio Dolores i Santiago de Cuba og Colegio de Belén i Havanna. Raúl studerte sosialfag - uten å bli ferdig ettersom han måtte flykte fra landet før eksamen på grunn av sin kamp mot Batista-regimet. Mens Fidel utmerket seg som en særs dyktig elev var Raúl heller middelmådig.[3] Raúl var en overbevist sosialist og ble med i Sosialistisk Ungdom, som var tilknyttet det Sovjetorienterte kubanske kommunistparti, Partido Socialista Popular (PSP).[4] Brødrene engasjerte seg aktivt og også i en viss grad voldelig i politiske aksjoner.[5]

I 1953 var Raúl medlem av 26. juli-bevegelsen, som gikk til angrep på militærforlegningen Moncada i Santiago de Cuba. Han ledet en gruppe på syv som skulle innta rettsbygningen. Det hele slo feil. Han og broren ble tatt til fange, og dødsstraff truet. Den katolske erkebiskop Enrique Pérez Serantes av Santiago de Cuba oppfordret domstolen til ikke å ilegge dødsstraff, og det ble istedet idømt lange fengselsstraffer.[6] Han tilbragte 22 måneder av den 13 år lange straffen bak lås og slå[7] på et tukthus på Isla del Pino før han kom fri innenfor rammene av et generalamnesti i mai 1955: Han dro deretter i eksil.

Under eksil i Mexico deltok han på forberedelsene av ekspedisjonen med yachten Granma og la ut mot Cuba 2. desember 1956.

Det var i Mexico at Raúl ble kjent med Ernesto «Che» Guevara i Mexico by og fikk han med i Fidels revolusjonære krets. Raúl etablerte også kontakt med den sovjetiske KGBagenten Nikolai Leonov, som han hadde møtt to år tidligere under et besøk til land i sovjetblokken. Den kontakten skulle bestå inntil Castro-brødrene lyktes i å gripe makten på Cuba.[4]

Som kombattant i opprørshæren tok han del i kampene i fjellkjeden Sierra Maestra, og den 5. februar 1958 ble han utnevnt til comandante og gitt i oppdrag å krysse den gamle provinsen Oriente med et parti geriljasoldater for å åpne en ny front i nordøst. Han ble ansvarlig for den summariske henrettelse av mange snes av soldater som hadde kjempet for den avsatte kubanske leder Fulgencio Batista.[8]

Virke etter 1959[rediger | rediger kilde]

Raúl Castro Ruz ble medlem av Det nasjonale lederskap for integrerte revolusjonære organisasjoner (opprettet i juli 1961, oppløst i mars 1962) og i Det forente parti for den sosialistiske revolusjon i Cuba (opprettet mars 1962, oppløst oktober 1965). Han har vært medlem av Sentralkomiteen for det kubanske kommunistparti og annensekretær for dets Politbyrå siden partiet ble dannet i oktober 1965; han har også vært første visepresident for Det kubanske statsråd (regjeringen), Den kubanske nasjonalforsamling, og for Ministerrådet siden disse organer ble til i 1976. Han ble utnrevnt til minidster for de revolusjonære væpnede styrker da dette ministeriet ble opprettet i oktober 1959 og har innehatt dette vervet siden da. Han er også landets høyeste general, bare understilt broren Fidel som var øverstkommanderende.

Det tillegges Raúl Castro at han fikk overbevist sin bror om å gjennomføre markedsreformer innen jordbruket tidlig i 1990-årene, noe som ble fulgt av økt matproduksjon. Dette ble gjennomført etter at Sovjetunionren gikk i oppløsning og de generøse subsidier derfra bortfalt.

Fungerende president[rediger | rediger kilde]

Raúl Castro og Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva (Fotograf: Valter Campanato)

Da Fidel Castro ble rammet av en magesykdom i 2006, overlot han presidentpostens ansvar og innflytelse den 31. juli samme år til Raúl. Det ble antatt at Raúl ville være bedre i stand til å gripe fatt i landets økonomiske problemer ved hjelp av økonomiske reformer.[9] Også med hensyn til ytringsfriheten er tøylene ikke så stramme som før, da Fidel bestemte. Raúl har blant annet oppfordret befolkningen til diskusjoner om landets fremtidsige utvikling, og i pressen forekommer det kritikk av trege funksjonærer. Det blir heller ikke grepet inn mot regimekritiske bloggere, som for eksempel Yoani Sánchez.[10][11]

Ved valgene til nasjonalforsamlingen den 20. januar 2008 fikk Raúl Castro med 99,3% det høyeste stemmetallet av alle representanter. Hans bror Fidel fikk 98,4% av stemmene, og dermed en fjerdeplass.[12]

19. februar 2008 kunngjorde Fidel Castro via partiavisen Granma at han gikk av for godt.[13]

Fem dager senere valgte nasjonalforsamlingen Raúl Castro som ny president.

Cuba under Raúl[rediger | rediger kilde]

Raúl blir av enkelte observatører beskrevet som Cubas militære «jernhånd», og derfor som en en lite reformvennlig person. Andre igjen hevder at Raúl Castro har lært mye av Fidels suksesser og feiltrinn, og derfor vil vise seg som en reformvennlig leder.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «When Raúl Castro assumed responsibility for the assault on the Moncada Garrison». Granma. 4. august 2007. Arkivert fra originalen 21. august 2006. Besøkt 19. februar 2008. 
  2. ^ www.latinamericanstudies.org «The Moncada Attack maps». www.latinamericastudies.org. Besøkt 19. februar 2008. 
  3. ^ José de Córdoba, David Luhnow and Bob Davis (2. august 2006). «Castro's Illness Opens Window On Cuba Transition». Wall Street Journal. s. 1, 12. 
  4. ^ a b Miguel A. Faria Jr. (15. august 2001). «Who is Raúl Castro? (Part I)». NewsMax.com. Besøkt 5. august 2006. 
  5. ^ M-26-7 Revolutionary firing squads
  6. ^ Hugh Thomas: Cuba: The pursuit of freedom, s 550
  7. ^ [1]
  8. ^ Tim Padgett and Dolly Mascarenas (2. august 2006). «Why Raul Castro Could End Up a Reformer». Time. Besøkt 5. august 2006. 
  9. ^ Knut Henkel: Gefühlter Wandel – Das politische Klima auf Kuba lockert sich , 21. januar 2008
  10. ^ Knut Henkel: Presse in Kuba – Kritik plötzlich erwünscht, 13. desember 2007
  11. ^ Die Zeit: Insel der blinden Passagiere Utgave 05 den 24. januar 2008
  12. ^ El País: Fidel, sólo cuarto av 1. februar 2008
  13. ^ «Fidel Castro går av». www.vg.no. 19.02.2008. Besøkt 19. februar 2008. 
  14. ^ «Why Raul Castro Could End Up a Reformer». Time. 1. august 2006. Besøkt 19. februar 2008. 


Forgjenger:
 Fidel Castro 
Cubas president
(2008–)
Etterfølger:
 -