Italias grunnlov

Italias grunnlov (La Costituzione della Repubblica Italiana) ble vedtatt av Italias grunnlovsforsamling 22. desember 1947 og trådte i kraft 1. januar 1948. Grunnloven var et kompromiss mellom de antifascistiske krefter i Den nasjonale befrielseskomité som besto av liberale, kommunistiske, sosialistiske og katolsk influerte partier.

Grunnloven innebærer bl.a.:

• en sentral rolle for parlamentet som er delt i to kamre: Deputertkammeret og Senatet,
• en relativt svak rolle statsministeren, i den forstand at hun eller han mangler rett til å instruere de øvrige regjeringsmedlemmene med hensyn til politikkens retning.
• sterke innslag av direkte demokrati. Endringer i forfatningen må godkjennes ved en folkeavstemning og enhver borger kan foreslå folkeavstemning og dessuten fremme lovforslag.
• en sterk forfatningsdomstol
• et ønske om desentralisering av makten

Bildegalleri

• 

  Enrico De Nicola undertegner som midlertidig statsoverhode den nye grunnloven

• 

  Italias grunnlov, første side

Eksterne lenker

Wikisource: Italias grunnlov oversatt til engelsk – originaltekst