Prokrastinering
Prokrastinering er et uttrykk fra psykologien om det å utsette eller unngå en handling eller oppgave som skal avsluttes. Dette fører til at en flytter oppmerksomheten til andre handlinger slik at en ikke får gjort de arbeidsoppgavene som en har begynt på.
Prokrastinering kan føre til stress, dårlig samvittighet og minsket produktivitet. Det er normalt for de fleste mennesker å prokrastinere til en viss grad, men det kan bli et problem når det går ut over sosiale og daglige funksjoner. Kronisk prokrastinering kan være et tegn på at en psykisk eller fysisk sykdom ligger bak. Eksempel på slike psykiske sykdommer kan være ulike fobier (for eksempel sosial fobi), dystymi, depresjon og angst. Hyperaktivitet og manglende konsentrasjonsevne, oppmerksomhet og selvdisiplin ved for eksempel ADHD kan også lede til prokrastinering.
Ordet prokrastinering er dannet av de latinske ordene pro, som betyr «for», og crastinus, «det som angår morgendagen» (av cras, «i morgen»). Begrepet kan fritt oversettes med «utsettelsesatferd».
Problemer med prokrastinering er kanskje særlig vanlig blant yrkesgrupper og studenter som har arbeidsoppgaver med lang tidsfrist og stor frihet til selv å styre sin egen tid. Å utsette anstrengende aktiviteter eller ikke kunne fullføre noe har for øvrig blitt beskrevet som et allmenmenneskelig fenomen mange ganger i kulturen:
- Jakob Sandes «Etter ein rangel» (I morgon vil eg byrja...)
- Josef G. Larssens populære vise «I morgon, i morgon, men ikkje i dag»
- Astrid Lindgrens barnesang «Mors lilla lathund». Mange forbinder en slik atferd med latskap.
Se også [rediger]
- Handlingslammelse
- Studentsyndrom
- Skrivesperre
- Internettavhengighet, spilleavhengighet
- Dagdrømming
- Lediggang, latskap
- Tidsplanlegging, tidsfrist
- Getting Things Done
- Selvkontroll
- Kognitiv terapi
