Motivasjon

Motivasjon defineres ofte som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening. Motiverte mennesker er mennesker som kommer i gang, viser engasjement og målrettethet, viser utholdenhet og ofte har positive tanker om et arbeid eller prosjekt.

Motiv-asjon

Ordet motivasjon eller "motiv-asjon" referer til et motiv ... et mål ... en intensjon eller hensikt som skaper en drivkraft. Begrepet motivasjon er nært knyttet til betydningsopplevelse. Jo viktigere målet er – jo mer det betyr – jo sterkere er motivasjonen og jo mer kraft, styrke og utholdenhet på vei mot målet.

Motivasjonstyper

Motivasjon kan deles i tre hovedtyper

1. MOT-motivasjon som indikerer bevegelse MOT noe du ønsker å oppnå. Drivkraften ligger i de fordeler eller gevinster endringen innebærer og kan også betegnes som "positiv motivasjon" eller "gulrot-motivasjon". Jf reklamefilmer som lover positive forandringer i livet ditt om du velger deres produkt – du får mer energi, du blir lykkeligere, vakrere, mer sexy osv.

2. FRA-motivasjon indikerer bevegelse bort FRA noe du ønsker å unngå. Drivkraften ligger i frykten for negative/uønskede konsekvenser og betegnes også som "negativ motivasjon", "pisk-" eller "au-motivasjon". Jf skremselpropaganda på sigarettpakka.

Å beskrive retningen på motivasjonen – fra eller mot – er hentet fra den komparative forskningstradisjonen Nevro-Lingvistisk Programmering (NLP). Siden mennesker typisk lar seg motivere mer av den endre eller andre retningen betegnes disse motivasjonstypene innen NLP som "meta-program". For å nå frem til en persons motivasjon vil det være nyttig å først gjenkjenne vedkommenes "metaprogram", dvs lar personen seg best motivere MOT eller FRA noe?

3. NYSGJERRIGHET. Den tredje motivasjonstypen er sjeldnere beskrevet. Her ligger drivkraften i en undring eller nysgjerrighet på hva som kan komme til å skje ved en endring. F eks hvor mye bedre kommer livet mitt til å bli dersom jeg slutter med .... eller sover mer, trener mer eller begynner å spise sunnere?

Ved å benytte alle tre motivasjonsformene vil du ha størst sjanse for å lykkes.

Man skiller gjerne mellom indre og ytre motivasjon. Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten.

Prestasjonsmotivasjon er trangen til å utføre noe som er bra i forhold til en eller annen kvalitetsstandard. Det er snakk om en indre motivasjon, og prestasjonsmotivasjon innebærer en positiv holdning til å prestere i seg selv uten primært å være knyttet til et ønske om belønning.6 I følge John W. Atkinsons prestasjonsmotivasjonsmodell vil det alltid finnes to krefter i en prestasjonssituasjon: lysten til å lykkes og angsten for å mislykkes. Hvis angstimpulsen er sterkere enn lysten til å lykkes vil eleven vegre seg for å komme i gang, og jo sterkere angstimpulsen er jo mer vil den hemme eleven i arbeidet.

Motivasjonsteorier

Det nøyaktige forholdet mellom teorier for motivasjon og teorier for læring er vanskelig å sette opp fordi det ikke er et 1:1 forhold mellom dem. Det er riktignok slik at behavioristiske, kognitive, konstruktivistiske og sosiokulturelle teorier alle har implikasjoner for motivasjon, eller ideer om hvordan vi blir motivert og hva som motiverer oss. Imidlertid finnes det også teorier for motivasjon, som for eksempel Maslows, eller empiribasert kunnskap som ikke naturlig hører hjemme i noen av disse teoriene.

Humanistiske motivasjonsteorier legger vekt på egenskaper som særpreger mennesket i motsetning til de fleste dyr. Mennesket har et innebygd anlegg for sosialt liv og et ønske om å være aktive, prestere og være til nytte for andre. Humanistiske teorier går gjerne ut ifra at mennesket har en rekke medfødte eller lærte behov. Maslows behovshierarki er en viktig teori på dette feltet. Maslow opererer med fem grunnleggende behov: (1) fysiologiske, (2) trygghet og sikkerhet, (3) kjærlighet og sosial tilknytning, (4) anerkjennelse og positiv selvoppfatning og (5) selvrealisering. Disse behovene er grunnlaget for motivasjonen. Behovenes styrke og dominans varierer fra person til person, og kan oppstå både på grunn av indre og ytre årsaker. Maslow hevder også at når et behov er tilfredsstilt melder et nytt seg, men legger vekt på at motivasjon er et komplekst fenomen der samspillet mellom de forskjellige behovene er viktig.

Det sosiokulturelle perspektiv til Vygotsky legger vekt på at motivasjon har sammenheng med forventningene som er bygget inn i konteksten, dvs. det sosiale sammenspillet, kulturen og samfunnet. Han sier at det å oppleve at noe gir mening og har sammenheng med livet ellers gir motivasjon. Elevene må føle at de blir verdsatt og tatt hensyn til i et ellers godt læringsmiljø for at de skal bli motivere til fortsatt læring. Det er viktig å hjelpe den lærende til å finne sin plass i en klassekultur der læring er verdsatt av alle, og å legge vekt på prosessen og ikke bare på resultatet.

Et mer praktisk tips kommer fra Carol S. Dweck, som har vist at det virker mer motiverende når elevene blir rost for sin innsats enn når de blir rost for sine evner. Hun sier også at det er viktig å oppmuntre elever til å møte utfordringer og til å se på feil som en læringsmulighet.1 Funnet i PISA-undersøkelsen om at norske elever har et urealistisk godt bilde av sine egne matematikkferdigheter, kan kanskje ha sammenheng med at de er blitt rost på «feil» måte.

Litteratur

http://www.educationworld.com/a_issues/chat/chat010.shtml (How Can Teachers Develop Students' Motivation -- and Success? Interview with Carol S. Dweck).