Prins Dongs herskapshus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hovedporten til Prins Gongs herskapshus

Prins Gongs herskapshus (kinesisk: 恭王府, pinyin: Gōng Wáng Fǔ), som i 1990-årene ble museum, ligger nordvest i Beijings indre by, nord for Shichahaisjøene, i bydistriktet Xicheng. Den er omgitt av tilhørende haver, og er et yndet besøksmål for turister til den kinesiske hovedstad.

Historie[rediger | rediger kilde]

Herskapshuset ble bygget i 1777 for minister Heshen (和珅) under Qianlong-keiserens styre under Qing-dynastiet. Siden ung alder hadde Heshen vunnet keiserens tillit, og ble raskt forfremmet innen den keiserlige administrasjon. Han ble meget rik. På grunn av korrupsjonsanklager ble han tvunget til selvmord i 1799, under Jiaqing-keiserens første dager ved makt, og da ble herskapshuset hans konfiskert. Keiseren overdro huset til prins Qìng Jùnwáng (庆郡王) den 17de og yngste av Qianlongkeiserens sønner.

I 1851 lot Xianfeng-keiseren sin egen halvbror, prins Gong, overta stedet.

I 1921 måtte prins Gongs barnebarn overdra den da pantsatte eiendommen til den katolske kirke. Den ble kjøpt av det katolske Fu Jen-universitetet og ble inkorporert i universitetsområdet. Etter kommunistenes seier i den kinesiske borgerkrig ble dette universitetet, med herskapshuset, slått inn under Beijings pedagogiske universitet. Senere ble bygningene utskilt og gjort til lokaler for det kinesiske musikkakademi.

Under Kulturrevolusjonen ble herskapshuset fabrikk for klimaanlegg.

I 1980-årene ble dette reversert, og i 1982 ble det oppført på listen over den kinesiske nasjonale kulturarv. Fra november 1996 har bygningene og hagene vært åpne for almenheten. Fra 2006 til 2008 var de imidlertid stengt i en periode for ytterligere restaurering forut for Sommer-OL.

Struktur[rediger | rediger kilde]

Prins Gongs herskapshus er ett av de mest utsøkte og best bevarte av Beijings kongelige herskapshus. Det rommet flere familier på et areal på 60 000 kvadratmeter. Bygningene ligger mot sør i anlegget, hagene i nord. Det var flere toetasjes bygninger.

Bygningene har en rekke siheyuangårdsrom og et operahus for pekingopera. Nå fremføres dessuten kunqu og keiserlig musikk der.

Hagene er på 28 000 kvadratmeter, med paviljonger, dammer og kunstige høyder blant bygd med steiner hentet fra Taisjøen i provinsen Jiangsu.

Her er en åtte meter høy stele med skrifttegnet 福 (: hell og lykke), basert på kalligrafi fra Kangxi-keiseren.

Referanser[rediger | rediger kilde]