Ponerinae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ponerinae
Harpegnathos saltator fra India, to hunner i kamp
Harpegnathos saltator fra India, to hunner i kamp
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ponerinae
Norsk(e) navn:
Hører til: maur, Vespoidea,
broddvepser,
årevinger
Antall arter: 1800 i verden, 26 i Europa, 1 i Norge
Habitat: på land
Utbredelse: mest i tropene
Delgrupper:

Ponerinae er en artsrik gruppe (underfamilie) av maur. De aller fleste artene lever i tropene. Det er beskrevet rundt 1 800 arter fordelt på 40 slekter, halvparten av disse er i den store slekten Ponera. Det er funnet 26 arter i Europa men bare én i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til store (opptil 40 mm), slanke og ofte langbeinte maur. En del arter har et påfallende stort hode, lengre enn bredt, med lange kjever som er rettet framover. De fleste er mer eller mindre rødlige på farge, men en del er også svarte. Ponera og beslektede grupper er slanke og sylindriske, gjerne blekt fargede, små maur.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Mange av disse maurene, blant annet Ponera-artene, har et underjordisk levesett, men det er også en del raske overflatejegere. Noen kan foreta lange hopp. Slekten Thaumatomyrmex, som er sjeldne, sør-amerikanske maur, har merkelige, lange kjever med 3-4 lange tenner på hver. Det viser seg at disse maurene har spesialisert seg på å ete tusenbein av gruppen Polyxenida (børstetusenbein). Disse er kledt med stive, pigg-lignende børster, og mauren bruker sine spesielle kjever til å skrape av disse børstene før den eter tusenbeinet.

Snapp-kjever[rediger | rediger kilde]

De lange og slanke maurene i slekten Odontomachus har spesielt utviklede kjever (mandibler) som spennes ut som en felle og kan lukkes ekstremt raskt. Kjeven klapper sammen med så stor kraft at dersom de treffer en overflate som ikke gir etter, vil hele mauren bli kastet avgårde av kraften i lukkebevegelsen. Denne bevegelsen er den raskeste bevegelse av noen anatomisk struktur som er kjent fra dyreriket – hele bevegelsen kan være unngajort på et tredjedels millisekund (0,0003 sekund). Odontomachus-maurene går på jakt med kjevene spent vidt åpne – de kan åpne seg i en nær 180 graders vinkel. Antennene svinges frem og tilbake og fanger opp lukt fra mulige byttedyr, som mauren da beveger seg mot. Kjevene har lange, følsomme sansehår, når et bytte kommer i kontakt med disse, utløses kjevene og klapper igjen. Sansehårene er koblet til uvanlig store nerver, der impulsene beveger seg meget raskt, så det tar bare ca. 8 millisekunder fra sansehåret stimuleres til kjeven utløses. For at kjevene skal kunne bevege seg så raskt, må de være svært lette. De er derfor stort sett hule, det eneste innholdet er de store nervecellene som skal til for å sende de raske impulsene. Musklene som spenner opp kjevene sitter i hodet.

hode av Odontomachus hastatus

Ulike sosiale organiseringer[rediger | rediger kilde]

Selv om alle disse maurene er eusosiale, viser de en stor variasjon i sosial organisering. Den australske arten Diacamma australe har ikke noe morfologisk skille mellom dronninger og arbeidere. Alle hunnene klekkes med anlegg for vinger, men dominante individer biter av disse hos de mindre dominante. Dette hindrer utviklingen av ovariene, og bare maur-hunner med intakte vingeknopper kan parre seg med hanner legge egg, disse vil dermed fungere som dronninger, de andre som arbeidere. Maurene i slekten Harpegnathos, som er utstyrt med lange, tynne kjever, har ingen dronningkaste i etablerte kolonier. Kolonien blir grunnlagt på konvensjonell måte av en dronning, men denne forsvinner ettersom kolonien begynner å vokse seg stor. I stedet får man en gruppe av fertile arbeidere, såkalte gamergater, som står for eggleggingen i kolonien. En slik koloni har tre sosiale klasser. På toppen har man gamergatene, eggleggende arbeidere. Mellomskiktet utgjøres av ennå umodne, u-parrede hunner. Disse kan utvikle seg til gamergater, eller til ikke-reproduserende arbeidere. Bunnskiktet utgjøres av underordnede maur, men også disse har ofte parret seg. Uvanlig for maur er det at et individ kan bevege seg mellom de sosiale klassene – en sterk og aggressiv hunn kan rykke opp til gamergat, en svak gamergat kan rykke ned i bunnskiktet. Dette gir opphav til svært mye kniving innen kolonien, men mesteparten skjer uten vold. Maurene utkjemper ritualiserte dueller der de pisker hverandre med antennene, men ikke bruker de dødelige kjevene og brodden.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X.
  • Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. Journey to the Ants. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Ant – bilder, video eller lyd