Stikkemaur

Stikkemaur
	Harpegnathos saltator fra India, to hunner i kamp
	Nomenklatur
	Ponerinae
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Vepser
Familie	Maur
	Økologi
Antall arter:	1800 i verden, 26 i Europa, 1 i Norge
Habitat:	på land
Utbredelse:	mest i tropene
	Inndelt i
	Platythyrea; Ponerini; Thaumatomyrmex;

Stikkemaur (Ponerinae) er en artsrik gruppe (underfamilie) av maur. De aller fleste artene lever i tropene. Det er beskrevet rundt 1 800 arter fordelt på 40 slekter, halvparten av disse er i den store slekten Ponera. Det er funnet 26 arter i Europa, men bare én i Norge.

Utseende

Små til store (opptil 40 mm), slanke og ofte langbeinte maur. En del arter har et påfallende stort hode, lengre enn bredt, med lange kjever som er rettet framover. De fleste er mer eller mindre rødlige, men en del er også svarte. Ponera og beslektede grupper er slanke og sylindriske, gjerne blekt fargede, små maur.

Levevis

Mange av disse maurene, blant annet Ponera-artene, har et underjordisk levesett, men det er også en del raske overflatejegere. Noen kan foreta lange hopp. Slekten Thaumatomyrmex, som er sjeldne, søramerikanske maur, har merkelige, lange kjever med 3-4 lange tenner på hver. Disse maurene har spesialisert seg på å ete tusenbein av gruppen Polyxenida (børstetusenbein). Disse er kledt med stive, pigg-lignende børster, og mauren bruker sine spesielle kjever til å skrape av disse børstene før den eter tusenbeinet.

Snapp-kjever

De lange og slanke maurene i slekten Odontomachus har spesielt utviklede kjever (mandibler) som spennes ut som en felle og kan lukkes ekstremt raskt. Kjeven klapper sammen med så stor kraft at dersom de treffer en overflate som ikke gir etter, vil hele mauren bli kastet avgårde av kraften i lukkebevegelsen. O.bauri fra tropisk Amerika kan på den måten gjøre hopp på over 20 ganger sin egen kroppslengde. Kjevebevegelsen er den raskeste bevegelse av noen anatomisk struktur som er kjent fra dyreriket – hele bevegelsen kan være unngajort på et tredjedels millisekund (0,0003 sekund). Odontomachus-maurene går på jakt med kjevene spent vidt åpne – de kan åpne seg i en nær 180 graders vinkel. Antennene svinges frem og tilbake og fanger opp lukt fra mulige byttedyr, som mauren da beveger seg mot. Kjevene har lange, følsomme sansehår, når et bytte kommer i kontakt med disse, utløses kjevene og klapper igjen. Sansehårene er koblet til uvanlig store nerver, der impulsene beveger seg meget raskt, så det tar bare ca. 8 millisekunder fra sansehåret stimuleres til kjeven utløses. For at kjevene skal kunne bevege seg så raskt, må de være svært lette. De er derfor stort sett hule, det eneste innholdet er de store nervecellene som skal til for å sende de raske impulsene. Musklene som spenner opp kjevene sitter i hodet.

Ulike sosiale organiseringer

Selv om stikkemaur som alle maur er eusosiale, viser de en stor variasjon i sosial organisering. Den australske arten Diacamma australe har ikke noe morfologisk skille mellom dronninger og arbeidere. Alle hunnene klekkes med anlegg for vinger, men dominante individer biter av disse hos de mindre dominante. Dette hindrer utviklingen av ovariene, og bare maur-hunner med intakte vingeknopper kan pare seg med hanner og legge egg. Disse hunnene vil dermed fungere som dronninger, de andre som arbeidere. Maurene i slekten Harpegnathos, som er utstyrt med lange, tynne kjever, har ingen dronningkaste i etablerte kolonier. Kolonien blir grunnlagt på konvensjonell måte av en dronning, men denne forsvinner ettersom kolonien begynner å vokse seg stor. I stedet får man en gruppe av fertile arbeidere, såkalte gamergater, som står for eggleggingen i kolonien. En slik koloni har tre sosiale klasser. På toppen har man gamergatene, eggleggende arbeidere. Mellomskiktet utgjøres av ennå umodne, u-parede hunner. Disse kan utvikle seg til gamergater, eller til ikke-reproduserende arbeidere. Bunnskiktet utgjøres av underordnede maur, men også disse har ofte paret seg. Uvanlig for maur er det at et individ kan bevege seg mellom de sosiale klassene – en sterk og aggressiv hunn kan rykke opp til gamergat, en svak gamergat kan rykke ned i bunnskiktet. Dette gir opphav til svært mye kniving innen kolonien, men mesteparten skjer uten vold. Maurene utkjemper ritualiserte dueller der de pisker hverandre med antennene, men ikke bruker de dødelige kjevene og brodden.

Systematisk inndeling

Treliste

orden vepser (veps, maur og bier), (Hymenoptera)
- underordenen Stilkvepser, (Apocrita)
  - gruppe Broddvepser, (Aculeata)
    - familie maur (Formicidae)
      - underfamilie Stikkemaur (Ponerinae)
        slekten Platythyrea – 42 arter
        
        gruppen Ponerini
        slekten Anochetus – med svært lange kjever, ca. 100 arter
        
        slekten Asphinctopone – 3 arter
        
        slekten Belonopelta – 2 arter
        
        slekten Boloponera
        
        slekten Centromyrmex – 10 arter
        
        slekten Cryptopona – 20 arter
        
        slekten Diacamma – 19 arter
        
        slekten Dinoponera – 6 arter
        Dinoponera gigantea Perty, 1833 – en av verdens største maur, opptil 40 mm, Sør-Amerika
        
        slekten Dolioponera – bare én art, ligner Ponera
        
        slekten Emeryopona – 4 arter
        
        slekten Feroponera
        
        slekten Harpegnathos – med svært lange kjever, 7 arter
        
        slekten Hypoponera – ca. 130 arter
        Kompostmaur, Hypoponera punctatissima (Roger, 1859)
        
        slekten Leptogenys – over 200 arter
        
        slekten Loboponera – 8 arter
        
        slekten Myopias – med lange kjever, 34 arter
        
        slekten Odontomachus – svært slanke maur med sterkt forlengede kjever, over 60 arter
        
        slekten Odontoponera – bare én art
        
        slekten Pachycondyla – over 200 arter
        
        slekten Phrynoponera – 5 arter
        
        slekten Plectroctena – 15 arter
        
        slekten Ponera – over 900 arter, små, slanke, sylindriske
        
        slekten Promyopias
        
        slekten Psalidomyrmex – 6 arter
        
        slekten Simopelta – 10 arter
        
        slekten Streblognathus – 2 arter
        
        slekten Thaumatomyrmex – med bredt hode og sigdformede kjever med lange tenner, 8 arter

Referanser

Litteratur

Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X.
Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. Journey to the Ants. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4

Eksterne lenker

(no) stikkemaur hos Artsdatabanken
(en) stikkemaur hos Fauna Europaea
(en) stikkemaur hos Fossilworks
(en) stikkemaur hos ITIS
(en) stikkemaur hos NCBI
(en) Kategori:Ponerinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ponerinae – detaljert informasjon på Wikispecies
Tree Of Life: Ponerinae Bilder
Antweb: Ponerinae

Autoritetsdata