Polyamori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Polyamori (engelsk polyamory) betegner det å ha flere kjærlighetsforhold samtidig, som alle involverte kjenner og aksepterer. Det åpnes for flere samtidige, intime og tillitsfulle kjærlighetsforhold, som normalt inkluderer sex, men ikke nødvendigvis.

Mennesker som er i stand til å ha slike forhold, betegner seg selv som «polyamorøse», i dagligtale gjerne forkortet til «poly». Polyamori er ofte beskrevet som samtykkende, etisk, eller ansvarlig ikke-monogami. Begrepet benyttes av og til i videre forstand når det henvises til seksuelle forhold eller kjærlighetsforhold som ikke er seksuelt eksklusive, men det er uenighet om hvor bredt det gjelder. Imidlertid legges det stor vekt på etikk, ærlighet og åpenhet. Begrepet kan også brukes som et paraplybegrep som omfatter polygami, polyseksualitet, polyfidelitet (trofasthet til flere) og alle aspekter ved kjærligheten, mer eller mindre løsrevet fra de andre, så lenge det er snakk om flere involverte.

Polyamori betegner også et nettverk eller en subkultur, hvor de involverte ønsker og velger åpne forhold, og hvor man gir hverandre støtte gjennom samtaler og utveksling av erfaringer.

Polyamori setter spørsmålstegn ved parforhold som den eneste samlivsform, og åpner for at de involverte kan ha flere kjærlighetsforhold samtidig.

Terminologi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Terminologi innen polyamori

Akkurat som «Internett» er polyamori en moderne orddannelse og sammensatt av det greske «poly» for mange og det latinske «amor» for «kjærlighet». Ordet ble skapt uavhengig av flere personer. Morning Glory Zell-Ravenheart var en av de som benyttet ordet første gang på engelsk i artikkelen «A Bouquet of Lovers» (1990). Utbredelsen av begrepet ble fremmet av Jennifer Wesp, som i 1992 grunnla Usenet- nyhetsgruppen. Alt.polyamory.

I 1999 bad utgiverne av Oxford English Dictionary Morning Glory Zell-Ravenheart om en definisjon av ordet, som likevel ikke ble benyttet. Definisjonen lød:

«Praksis, tilstand eller evne til å føre flere kjærlige og seksuelle forhold på samme tid, med alle involvertes fulle inneforståelse og viten.»

Denne definisjonen er inkluderende, og utelukker dermed bevisst ikke for eksempel «swinging», så sant de som bedriver dette gjerne vil identifiseres med polyamori. Mange swingere har tette vennskapelige forhold med sine sexpartnere. Mange mennesker innenfor swinging og polyamori ser begge deler som en integrert del i åpen omgang med nærhet, tillit og seksualitet. De fremherskende elementer i polyamori er «flere enn en» og «kjærlig». Det betyr at de involverte i slike forhold bør ha en kjærlig og omsorgsfull relasjon til de mennesker som er en del av forholdet. Dermed er begrepet ikke beregnet til å brukes på forhold eller praksis, som utelukkende bygger på sex, orgier, prostitusjon, utroskap, sidesprang, seriemonogami eller partnerbytte.

Ordet polyamori er ennå ikke akseptert i norske ordbøker.

Avgrensning[rediger | rediger kilde]

Det er en markant forskjell mellom polyamori og begrepet polygami. Fremfor alt er polyamori ikke bundet til en samfunnsinstitusjon som ekteskapet. Som en logisk konsekvens skulle et kjærlighetsforhold mellom to mennesker i virkeligheten betegnes som «monoamori» istedenfor monogami. Og istedenfor å bruke ordet monogam, skulle ordet monoamorøs brukes som en motsetning til polyamorøs. Ofte brukes likevel ordet «polygami» om polyamorøse forhold, da det har vært det mest kjente og etablerte ordet for slike fenomener.

Generelt[rediger | rediger kilde]

Mennesker som regner seg som polyamorøse, oppfatter og erfarer det som helt naturlig at man kan ha kjærlighetsforhold til flere personer samtidig. De setter spørsmålstegn ved om parforholdet eller ekteskapet skal være den eneste legitime samlivsform. Slik polyamorøse mennesker ser det, kan kjærlighet oppstå mellom flere mennesker på hver sin måte ettersom kjærlighet ikke er en endelig eller delelig vare.

Polyamori defineres gjennom forholdets emosjonelle side. Seksualiteten står ikke i sentrum, men kan og skal – som i tradisjonelle forhold – gjerne spille en vesentlig rolle.

Forutsetninger for polyamori er størst mulig ærlighet mellom alle involverte og gjensidig innforståtthet. Konseptet polyamori kjenner derfor ikke til hemmelige elsker, men muliggjør flere åpne kjærlighetsforhold. Alle mennesker som man liker/elsker, kan møtes med så mye hengivenhet og intimitet som de involverte finner ønskelig. Det er ingen grunn til å lyve når man har følelser for flere mennesker. Sjalusi og angst for å miste oppstår også blant polyamorøse mennesker, men det er ingen grunn til å fornekte disse følelsene heller. Derimot forsøker man å forhindre at slike følelser bestemmer ens handlinger, da dette i motsatt fall hurtig vil bryte ned forholdene.

I motsetning til monogami, er det ved polyamori ingen grunn til å avslutte et forhold når en partner har et eller flere forskjellige, intensive forhold ved siden av. På tross av den deilige følelsen, ses akutt forelskelse i blant på med en viss forsiktighet, i det forelskelse kan gjøre det vanskelig å balansere alle partneres behov, og kan fremprovosere forhastede beslutninger.

Polyamorøse forhold kan i verste fall fremprovosere følelsesmessig stress, hvis konflikter eller sjalusi mellom partene oppstår. Derfor legges det vekt på at alle involverte er klar over det, og fritt velger denne samlivsformen. Nye forhold har det dessuten med å avdekke usikkerhet og uløste konflikter i allerede etablerte forhold, selv om disse har bestått i lang tid. Derfor forhandler partnere i langvarige forhold ofte om en avtale eller regler om atferd i nye forhold.

Orienteringen mot polyamori ses av noen mennesker som et valg. De fleste polyamorøse anser likevel sin preferanse for å være en slags «programmering». Mange mennesker som lever i polyamorøse forhold, har gjentatte ganger erfart at monogame forhold enten ikke fungerer for dem, eller at de ikke blir lykkelige. Likevel er det ikke monogami som individuelt valg som fordømmes. Til gjengjeld settes det spørsmålstegn ved monogami som samfunnsnorm (heteronormaktivitet eller mononormaktivitet) og den ofte medfølgende dobbeltmoral.

Et omfattende, nødvendig og stadig pågående «parforholdsarbeid» er noe som ofte kjennetegner gode monogame forhold. Polyamorøse mennesker opplever i stor grad det samme i sine forhold, men i utvidet forstand. Det at man gir avkall på subjektiv eller reell sikkerhet, kompenseres ved mangfold, dynamikk, flere å dele gledene og kjærligheten med og støtte fra et utvidet forholds- eller familienettverk. Mange polyamorøse opplever dette som mer ekte for dem selv og at det gir grobunn for sterkere personlig utvikling og selvrealisering.

Variasjoner[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ikke-monogami

Polyamorøse forhold kan leves i forskjellige former, ettersom hvert forhold er unikt. Noen ganger finner man et primært forhold hos et samlevende par, der begge partnere har forskjellige, intensive forhold ved siden av (åpent ekteskap). Det er også mulig at en gruppe mennesker danner et eksklusivt nettverk, hvor man kun har kjærlighetsforhold med hverandre (polyfidelity). Også partnerskap mellom flere enn to mennesker (gruppeekteskap), forholdsnettverk mellom ikke samboende personer (intime nettverk) samt utvidede vennskapsforhold kan iakttas. Mange av disse forholdene varer over lang tid. Også kjærlige forhold, som ikke inkluderer sex – for eksempel fordi det ville være å krenke en avtale fra et annet forhold – kan betegnes som polyamorøse. En utførlig skildring av forskjellige forholdsformer, kan man finne i Dossie Eastons og Catherine Liszts bok The Ethical Slut.

Polyamori som subkultur[rediger | rediger kilde]

I praksis danner polyamori i dag en subkultur, som tildels er organisert ved hjelp av internett, dels via regionale møter hvor erfaringer utveksles.

En høy prosentandel av denne subkulturen er biseksuelt orientert, men det finnes alle seksuelle orienteringer. Noen i subkulturen taler åpent om sin foretrukne forholdsform, for eksempel på arbeidsplassen, eller til familie og venner.

Det har vært fryktet at polyamorøse kjærlighetsforhold kunne ha negative følger for eventuelle barn i forholdet. Erfaringene har vist at dette ikke stemmer, da under forutsetning av at de involverte lever i stabile forhold. For tenåringsbarn i identitetsutviklingsfasen kan foreldrenes forholdsform utløse usikkerhet. Mindre barn profitterer derimot ofte av å ha ekstra kontaktpersoner. Barn i disse forholdene ser i noen tilfeller ikke-ekskluderende relasjoner som en mulighet for seg selv, men det skjer også at velger tradisjonelle samlivsformer senere i livet. I blant fortelles det at barn viser mindre eller ingen sjalusi, noe som underbygger teorien om at sjalusi er en (om enn meget dypt) tillært kulturnorm. Polyamori-subkulturen leverer også viktige informasjons- og opplysningsbidrag, i sær på områder som kommunikasjon, insistering på klare forhold, familieplanlegging, prevensjon og sikker sex.

Verdier i Polyamori[rediger | rediger kilde]

Verdiene omtalt her er idealer og som ved alle idealer, er det ikke sikkert man oppnår dem. Om det forekommer alvorlige avvik fra idealene i et polyamorøst forhold, anses dette som like graverende som i et hvilket som helst annet forhold.

Troskap[rediger | rediger kilde]

Monogame forhold har troskapsbegreper i relasjon til følelser og seksualitet basert på eksklusivitet. Når man overtrer denne grensen, betraktes det som utroskap. Polyamorøse forhold definerer sin satsing på forholdet på andre hensyn enn seksuell eksklusivitet, som for eksempel «tillit og ærlighet» eller «la oss bli gamle sammen».

Ærlighet og respekt[rediger | rediger kilde]

De fleste mennesker som lever polyamorøst, anser ærlighet overfor alle partnere for å være meget viktig. Man fraråder normalt stilltiende avtaler i stil med «gjør hva du vil, men la meg slippe å høre om det», da man underforstått sier at den slags avtaler hevder at elskeren ikke kan tåle sannheten, eller ikke ville overholde avtaler likevel. En partners elsker/elskerinne skal aksepteres som som en del av partnerens liv, og ikke bare tolereres.

Respekt for et annet menneske inkluderer respekt for vedkommendes liv og helbred. Intim omgang med flere partnere forutsetter derfor sikker sex, og at man setter seg inn i risikoen med seksuelt overførte sykdommer.

Kommunikasjon og forhandling[rediger | rediger kilde]

Fordi det ikke finnes noen «standardprosedyre» for polyamorøse forhold, kan alle involverte ha forskjellig oppfatninger av forholdet. Hvis man ikke snakker om disse forskjellige forventningene, kan forholdet gå i stykker. Derfor fastlegger mange poly-folk i fellesskap regler for forholdet. I motsetning til for eksempel de i ekteskapet gitte regler, er poly- forhandlinger ofte en prosess, som varer like lenge som selve forholdet.

Ekteskapets regler følger ofte samfunnsnormene, som overflødiggjør en nærmere diskusjon. Der det ikke finnes normer for polyamory, må emner som barn, barneoppdragelse, prevensjon, økonomi osv. avtales innbyrdes på en respektfull og forstående måte. Som polyamoryforholdenes mantra hører man derfor ofte: «Kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon!»

Noen polyamorøse kan ha en avslappet innstilling til forhold, man vet at feiltrinn kan skje, og hvor vanskelig det er å leve opp til idealene. Når feil skjer, er kommunikasjon et av de viktigste redskaper for å utbedre skaden og å gjenopprette den gjensidige tillit.

Ikke-eiende atferd[rediger | rediger kilde]

Mennesker som lever i konvensjonelle forhold avtaler sjelden under noen omstendighet å inngå forhold med andre fordi nye forhold vil kunne utvanne eller erstatte det bestående forholdet. Polyamorøse mennesker anser at denne problemstillingen er problematisk. Årsaken er at den gjensidige tilliten erstattes av eiende forbud og fornemmelse av eierskap slik som «du er min». Dette er en avspeiling av en kulturell formodning om at en partner skal bindes for at han eller hun ikke skal «drive vekk» og at nye forhold vil bringe bindingen i fare. Denne begrensningen tjener også delvis til å forhindre sjalusiutbrudd. Å leve polyamorøst krever en stor mengde tillit.

Polyamorøse mennesker har en tendens til å se på sine partneres forhold som en berikelse snarere enn en trussel. Fritt etter mottoet «hvis du elsker noe, gi slipp. Vender det tilbake, har du ikke mistet det. Vender det aldri tilbake, har du aldri eid det.» ser de fleste polyamorøse «eiende» atferd som noe som skal unngås. Dette krever både tillit og selvtillit. Og selv om det kan virke umulig, opplever noen mennesker lykke ved å iaktta deres partners gjensidige kjærlighet til andre.

Men selv om ikke-eiende atferd er en viktig del i mange poly-forhold, er dette punkt ikke så universelt som de andre verdiene. I noen poly-forhold finnes det et primært forhold, som har høyere prioritet. Dette kan gi utslag i en primærpartners vetorett eller ved andre asymmetriske avtaler.

Kompersjon[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kompersjon

Kompersjon eller lykkemedfølelse er følelsen av lykke eller glede som oppstår når en person opplever glede i en annens glede/lykke/nytelse med et annet menneske.

Verdienes betydning i polyamori og monogami[rediger | rediger kilde]

Som man kan se av det ovenstående, er det ikke så meget selve verdiene, som adskiller polyamori og monogami, men snarere verdienes prioritering. Selv om det finnes tilhengere av polyamori som ser sin verdiprioritering som overlegen, finnes det mange andre som ser begge samlivsformer som likeverdige, og som uttrykk for et personlig valg. Konformitet og «eiende» atferd ses like så lite som nødvendige egenskaper i monogame forhold, som polyamori ses som uttrykk for manglende evne til å forplikte seg.

Seksuell identitet[rediger | rediger kilde]

Når et menneske oppdager polyamori som behov eller selvvalgt alternativ forholdsform, kan det oppstå en seksuell identitetskrise. Omvendt kan mennesker med en alternativ seksuell rolleforståelse eller identitet ved hjelp av polyamori finne en mulighet til å inngå faste forhold, uten å undertrykke eller tilsidesette deler av sin seksualitet. Både polyamori og gender trouble (se Judith Butler) krever imidlertid forklaring og møter derfor ofte avvisning hos de mennesker som ser monogame parforhold og fasttømrede seksuelle identiteter som eneste legitime samlivsform. Uviljen til å beskjeftige seg mere inngående med polyamori og gender trouble, kan være en av årsakene til en hyppig sammenblanding med henholdsvis biseksualitet og swinging og/eller promiskuitet.

Polyamori vs. ”fri kjærlighet”[rediger | rediger kilde]

Noe av det viktige i et polyamorøst forhold, er at de involverte er entusiastiske partnere som er informert om hverandre. Veien til et velfungerende forhold går via god kommunikasjon, ærlighet og respekt. Disse faktorene utgjør en klar avgrensning fra 1970-årenes populære begrep «fri kjærlighet». Det er viktig å påpeke at polyamori i dag tar mer høyde for alle mellommenneskelige følelsesmessige aspekter, blant annet sjalusi, enn det som var tilfellet på 1970-tallet.

Polyamori i Norge[rediger | rediger kilde]

7. april 2006 kom artikkelen om polyamori på norsk i wikipedia. Siden dukket det opp flere blogger som tar opp emnet, en av dem Våre liv som oss inviterte til det første polyamorøse møte 10 juni 2007 i Oslo. Ut fra dette har forumet PolyNorge utviklet seg, som også jevnlig møtes i den virkelige verden. Her diskuteres polyamori med alle dens ulike uttrykksformer. Det har også vært flere avisartikler i den norske presse om polyamori og åpne forhold (som er beslektet, men ikke det samme).

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dossie Easton og Catherine A. Liszt: The Ethical Slut: A Guide to Infinite Sexual Possibilities, 1998
  • Anthony Ravenscroft: Polyamory: Roadmaps for the Clueless & Hopeful, 2004
  • Deborah M. Anapol: Love without Limits. The Quest for Sustainable Intimate Relationships, 1992
  • Peter J. Benson: The Polyamory Handbook: A User's Guide, 2008
  • Robert Heinlein: Stranger in a strange land. 1961. Roman om alternative samlivsformer.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]