Polyamori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.
En gruppe polyamorøse forkjempere fra en såkalt pride parade i San Francisco i 2004.

Polyamori (engelsk polyamory) handler om å ha flere kjærlighetsforhold samtidig, som alle involverte kjenner og aksepterer. Det åpnes for flere samtidige, tillitsfulle kjærlighetsforhold, som normalt (men ikke nødvendigvis) inkluderer sex. Mennesker som er i stand til å ha slike forhold, betegner seg selv som «polyamorøse», ofte forkortet «poly». Begrepet kan også brukes som et paraplybegrep som omfatter polygami, polyseksualitet, polyfidelitet og alle aspekter ved kjærligheten, mer eller mindre løsrevet fra de andre, så lenge det er snakk om flere involverte.

Polyamori betegner også et nettverk eller en subkultur, hvor de involverte ønsker og velger åpne forhold, og hvor man gir hverandre støtte gjennom samtaler og utveksling av erfaringer.

Polyamori setter spørsmålstegn ved parforhold som den eneste samlivsform, og åpner for at de involverte kan ha flere kjærlighetsforhold samtidig.

Innhold

[rediger] Terminologi

Akkurat som «Internett» er polyamori en moderne orddannelse og sammensatt av det greske «poly» for mange og det latinske «amor» for «kjærlighet». Ordet ble skapt uavhengig av flere personer, hvoriblant Morning Glory Zell-Ravenheart, som i artikkelen «A Bouquet of Lovers» (1990) første gang brukte ordet på engelsk. Utbredelsen av begrepet ble fremmet av Jennifer Wesp, som i 1992 grunnla Usenet- nyhetsgruppen. Alt.polyamory.

I 1999 bad utgiverne av Oxford English Dictionary Morning Glory Zell-Ravenheart om en definisjon av ordet, som likevel ikke ble benyttet. Definisjonen lød:

«Praksis, tilstand eller evne til å føre flere kjærlige og seksuelle forhold på samme tid, med alle involvertes fulle inneforståelse og viten.»

Denne definisjonen er inkluderende, og utelukker dermed bevisst ikke for eksempel «swinging», så sant de som bedriver dette gjerne vil identifiseres med polyamori. Mange swingere har tette vennskapelige forhold med sine sexpartnere. Mange mennesker innenfor swinging og polyamori ser begge deler som en integrert del i åpen omgang med nærhet, tillit og seksualitet. De fremherskende elementer i polyamori er «flere enn en» og «kjærlig». Det betyr at de involverte i slike forhold bør ha en kjærlig og omsorgsfull relasjon til de mennesker som er en del av forholdet. Dermed er begrepet ikke beregnet til å brukes på forhold eller praksis, som utelukkende bygger på sex, orgier, prostitusjon, utroskap, sidesprang, seriell monogami eller partnerbytte i klubber.

Ordet polyamori er ennå ikke akseptert i norske ordbøker.

[rediger] Avgrensning

Det er en markant forskjell mellom polyamori og begrepet polygami. Fremfor alt er polyamori ikke bundet til en samfunnsinstitusjon som ekteskapet. Som en logisk konsekvens skulle et kjærlighetsforhold mellom to mennesker i virkeligheten betegnes som «monoamori» istedenfor monogami. Og istedenfor å bruke ordet monogam, skulle ordet monoamorøs brukes som en motsetning til polyamorøs. Ofte brukes likevel ordet «polygami» om polyamorøse forhold, da det har vært det mest kjente og etablerte ordet for slike fenomener.

[rediger] Generelt

Folk som regner seg selv som polyamorøse, har den oppfattelse og erfaring, at man kan ha et kjærlighetsforhold til flere personer samtidig. De kritiserer ideen om at parforholdet eller ekteskapet skal være den eneste, legitime samlivsform. Kjærlighet er ifølge disse mennesker ikke en endelig eller delelig vare, som kun rekker til en eneste person, men kan tvertimot oppstå mellom flere mennesker på hver sin måte.

Polyamori defineres gjennom forholdets emosjonelle side. Seksualiteten står ikke i sentrum, men kan og skal - som i tradisjonelle forhold - gjerne spille en vesentlig rolle.

Forutsetninger for polyamori er størst mulig ærlighet mellom alle involverte og gjensidig inneforståtthet. Konseptet polyamori kjenner derfor ikke til hemmelige elsker, men muligjør flere åpne kjærlighetsforhold. Alle mennesker som man liker/elsker, kan møtes med så mye hengivenhet og intimitet som de involverte finner ønskelig. Det er ingen grunn til å lyve når man har følelser for flere mennesker. Sjalusi og angst for å miste oppstår også blant polyamorøse mennesker, men det er ingen grunn til å fornekte disse følelsene heller. Derimot forsøker man å forhindre at slike følelser bestemmer ens handlinger, da dette i motsatt fall hurtig vil bryte ned forholdene.

I motsetning til monogami, er det ved polyamori ingen grunn til å avslutte et forhold når en partner har et eller flere forskjellige, intensive forhold ved siden av. På tross av den deilige følelsen, ses akutt forelskelse i blant på med en viss forsiktighet, i det forelskelse kan gjøre det vanskelig å balansere alle partneres behov, og kan fremprovosere forhastede beslutninger.

Polyamorøse forhold kan i verste fall fremprovosere følelsesmessig stress, hvis konflikter eller sjalusi mellom partene oppstår. Derfor legges det vekt på at alle involverte er klar over det, og fritt velger denne samlivsformen. Nye forhold har det dessuten med å avdekke usikkerhet og uløste konflikter i allerede etablerte forhold, selv om disse har bestått i lang tid. Derfor forhandler partnere i lengrevarende forhold ofte om en avtale eller regler om atferd i nye forhold.

Orienteringen mot polyamori ses av noen mennesker som et valg. De fleste polyamorøse anser likevel deres preferanse for å være en slags «programering». Mange mennesker som lever i polyamorøse forhold, har gjentatte ganger erfart at monogame forhold enten ikke fungerer for dem, eller at de ikke blir lykkelige. Likevel er det ikke monogami som individuelt valg som fordømmes. Til gjengjeld settes det spørsmålstegn ved monogami som samfunnsnorm (heteronormaktivitet eller mononormaktivitet) og den ofte medfølgende dobbeltmoral.

Som kompensasjon for det mer omfangsrike «parforholdsarbeide», som ofte er nødvendig, og avkallet på subjektiv eller reell sikkerhet, opplever mange polyamorøse mennesker større ekthet, personlig utvikling, selvrealisering, samt den kjensgjerning, at de er langt mere lykkelige i et slikt forhold. Hertil kommer mangfold og dynamikk, samt solidaritet og støtte fra et utvidet forholds- eller familienettverk.

[rediger] Variasjoner

Polyamorøse forhold kan leves i forskjellige former, ettersom hvert forhold er unikt. Noen ganger finner man et primært forhold hos et samlevende par, der begge partnere har forskjellige, intensive forhold ved siden av (åpent ekteskap). Det er også mulig at en gruppe mennesker danner et eksklusivt nettverk, hvor man kun har kjærlighetsforhold med hverandre (polyfidelity). Også partnerskap mellom flere enn to mennesker (gruppeekteskap), forholdsnettverk mellom ikke samboende personer (intime nettverk) samt utvidede vennskapsforhold kan iakttas. Mange av disse forholdene er lengrevarende. Også kjærlige forhold, som ikke inkluderer sex - for eksempel fordi det ville være å krenke en avtale fra et annet forhold - kan betegnes som polyamorøse. En utførlig skildring av forskjellige forholdsformer, kan man finne i Dossie Eastons og Catherine Liszts bok ”The Ethical Slut”.

[rediger] Polyamori som subkultur

I praksis danner polyamori i dag en subkultur, som tildels er organisert ved hjelp av internett, dels via regionale møter hvor erfaringer utveksles.

En høy prosentandel av denne subkulturen er biseksuelt orientert, men det forefinnes alle seksuelle orienteringer. Noen i subkulturen taler åpent om sin foretrukne forholdsform, for eksempel på arbeidsplassen, eller til familie og venner. Men en generell anbefaling for denne åpenhet gis ikke.

Ofte fryktes at disse ikke-ekskluderende forhold kunne ha negative følger for barn. Men erfaringer viser at dette ikke stemmer, så sant de involverte lever i stabile forhold. For tenåringsbarn i identitetsutviklingsfasen kan foreldrenes forholdsform utløse usikkerhet. Mindre barn profiterer derimot ofte av ekstra kontaktpersoner. Barn i disse forhold ser i noen tilfeller ikke-ekskluderende forhold som en mulighet, men det skjer også at velger tradisjonelle samlivsformer. I blant fortelles det at barn viser mindre eller ingen sjalusi, som underbygger teorien om at sjalusi er en (om enn meget dypt) tillært kulturnorm. Polyamori-subkulturen leverer også viktige informasjons- og opplysningsbidrag, i sær på områder som kommunikasjon, insistering på klare forhold, familieplanlegging, prevensjon og sikker sex.

[rediger] Verdier i Polyamori

De her beskrevne verdier er idealer. Som ved alle idealer, er det ikke sikkert man kan oppnå dem - men et graverende avvik fra disse idealer i et polyamorøst forhold blir oftest sett på med samme alvor som i et hvert annet forhold.

[rediger] Troskap

I 1-til-1 forhold («monogame» forhold) menes med troskap ofte eksklusivitet i forbindelse med følelser og sex. Overtres denne grensen, betraktes det som utroskap. I polyamori defineres troskap som ærlighet og velvilje i forbindelse med forholdet såvel som overholdelse av forholdets avtaler. I motsetning til ekteskapet inngås polyamorøse forhold ikke nødvendigvis som permanente forhold, i det man er av den holdning at man ikke kan bestemme over fremtiden.

[rediger] Ærlighet og respekt

De fleste mennesker som lever polyamorøst, anser ærlighet overfor alle partnere for å være meget viktig. Man fraråder normalt stilltiende avtaler i stil med «gjør hva du vil, men la meg slippe å høre om det», da man underforstått sier at den slags avtaler hevder at elskeren ikke kan tåle sannheten, eller ikke ville overholde avtaler likevel. En partners elsker/elskerinne skal aksepteres som som en del av partnerens liv, og ikke bare tolereres.

Respekt for et annet menneske inkluderer respekt for vedkommendes liv og helbred. Intim omgang med flere partnere forutsetter derfor sikker sex, og at man setter seg inn i risikoen med seksuelt overførte sykdommer.

[rediger] Kommunikasjon og forhandling

Fordi det ikke finnes noen «standardprosedyre» for polyamorøse forhold, kan alle involverte ha forskjellig oppfattelser av et forhold. Hvis man ikke snakker om disse forskjellige forventningene, kan forholdet gå i stykker. Derfor fastlegger mange poly-folk i fellesskap regler for forholdet. I motsetning til for eksempel de i ekteskapet gitte regler, er poly- forhandlinger ofte en prosess, som varer like lenge som selve forholdet.

Ekteskapets regler følger ofte samfunnsnormene, som overflødiggjør en nærmere diskusjon. Der det ikke finnes normer for polyamory, må emner som barn, barneoppdragelse, prevensjon, økonomi osv. avtales innbyrdes på en respektfull og forstående måte. Som polyamoryforholdenes mantra hører man derfor ofte: «Kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon!»

Polyamorøse har ofte en avslappet innstilling til forhold: man vet at feiltrinn kan skje, og hvor vanskelig det er å leve opp til idealene. Når feil skjer, er kommunikasjon et av de viktigste redskaper for å utbedre skaden og å gjenopprette den gjensidige tillit.

[rediger] Ikke-eiende atferd (non-possessive behavior)

Folk i konvensjonelle forhold avtaler ofte under ingen omstendighet å inngå andre forhold, fordi disse forhold vil utvanne eller erstatte det bestående forhold. Polyamorøse mener at at denne problemstilling er problematisk, fordi den gjensidige tillit erstattes av eiende forbud og eierskapsfornemmelse: «du er min». Dette avspeiler den kulturelle antagelse, at partnere skal bindes så de ikke «driver vekk», og at ytterligere forhold vil bringe denne binding i fare. Denne begrensning tjener også delvis til å forhindre utbrudd av sjalusi. Polyamori krever en stor mengde tillit. En enkel måte å måle vellykkethet på: ville det at din kjæreste fant seg en annen partner gi deg grunn til glede kompersjon (lykkemedfølelse) eller angst?)

Polyamorøse mennesker har en tendens til å se på sine partneres forhold som en berikelse snarere enn en trussel. Fritt etter mottoet «hvis du elsker noe, gi slipp. Vender det tilbake, har du ikke mistet det. Vender det aldri tilbake, har du aldri eid det.» ser de fleste polyamorøse «eiende» atferd som noe som skal unngås. Dette krever både tillit og selvtillit. Og selv om det kan virke umulig, opplever noen mennesker lykke ved å iakkta deres partners gjensidige kjærlighet til andre.

Men selv om ikke-eiende atferd er en viktig del i mange poly-forhold, er dette punkt ikke så universelt som de andre verdier. I noen poly-forhold finnes det et primært forhold, som har høyere prioritet. Dette kan gi utslag i en primærpartners vetorett eller ved andre asymmetriske avtaler.

[rediger] Verdienes betydning i polyamori og monogami

Som man kan se av det ovenstående, er det ikke så meget selve verdiene, som adskiller polyamori og monogami, men snarere verdienes prioritering. Selv om det finnes tilhengere av polyamori som ser sin verdiprioritering som overlegen, finnes det mange andre som ser begge samlivsformer som likeverdige, og som utrykk for et personlig valg. Konformitet og «eiende» atferd ses like så lite som nødvendige egenskaper i monogame forhold, som polyamori ses som utrykk for manglende evne til å forplikte seg.

[rediger] Seksuell identitet

Når et menneske oppdager polyamori som behov eller selvvalgt alternativ forholdsform, kan det oppstå en seksuell identitetskrise. Omvendt kan mennesker med en alternativ seksuell rolleforståelse eller identitet ved hjelp av polyamori finne en mulighet til å inngå faste forhold, uten å undertrykke eller tilsidesette deler av sin seksualitet. Både polyamori og gender trouble (se Judith Butler) krever imidlertid forklaring og møter derfor ofte avvisning hos de mennesker som ser monogame parforhold og fasttømrede seksuelle identiteter som eneste legitime samlivsform. Uviljen til å beskjeftige seg mere inngående med polyamori og gender trouble, er en av årsakene til en hyppig sammenblanding med henholdsvis biseksualitet og swinging og/eller promiskuitet.

[rediger] Polyamori vs. ”fri kjærlighet”

Som avgrensning til 1970-årenes populære begrep «fri kjærlighet», fremheves fremfor alt at polyamorøse forhold krever alle involvertes inneforståtthet, hvilket igjen forutsetter at alle involverte er informert. Dessuten tar polyamori mer høyde for følelsesmessige aspekter, som f.eks. sjalusi, enn det var tilfellet på 1970-tallet.

[rediger] Polyamori i Norge

7. april 2006 kom artikkelen om polyamori på norsk i wikipedia. Siden dukket det opp flere blogger som tar opp emnet, en av dem Våre liv som oss inviterte til det første polyamorøse møte 10 juni 2007 i Oslo. Ut fra dette har forumet PolyNorge utviklet seg, som også jevnlig møtes i den virkelige verden. Her diskuteres polyamori med alle dens ulike uttrykksformer. Det har også vært flere avisartikler i den norske presse om polyamori og åpne forhold (som er beslektet, men ikke det samme).

[rediger] Henvisninger

[rediger] Litteratur

Det finnes ikke dedikerte bøker om polyamori på norsk ennå. På engelsk anbefales bl.a. disse bøkene.

  • Dossie Easton og Catherine A. Liszt: The Ethical Slut: A Guide to Infinite Sexual Possibilities, 1998
  • Anthony Ravenscroft: Polyamory: Roadmaps for the Clueless & Hopeful, 2004
  • Deborah M. Anapol: Love without Limits. The Quest for Sustainable Intimate Relationships, 1992
  • Peter J. Benson: The Polyamory Handbook: A User's Guide, 2008

[rediger] Skjønnlitteratur


[rediger] Videocast

[rediger] Film

[rediger] Eksterne lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Polyamori»
Personlige verktøy
Opprett en bok