Stranger in a Strange Land (bok)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Stranger in a Strange Land er en sciencefictionroman av den amerikanske forfatteren Robert A. Heinlein. Boka kom ut første gang i 1961 og er nyutgitt uten forlagets tekstbeskjæringer i 1991, 3 år etter forfatterens død.

Tittelen[rediger | rediger kilde]

Bokas tittel er hentet fra Andre Mosebok 2:21-22:

«Moses gikk med på å bli hos mannen, og han lot Moses få datteren Sippora til kone. Hun fikk en sønn, og Moses kalte ham Gersjom, ‘for jeg er blitt innflytter i fremmed land,’ sa han.»

«For jeg er blitt innflytter i fremmed land,» lyder i den engelske bibeloversettelsen: «I have been a stranger in a strange land».

Handlingen[rediger | rediger kilde]

I boken beskrives en marsboer-livssyklus bestående av nymfer som er lekende og tanketomme. De slippes ut på overflaten, der bare de beste overlever. På et tidspunkt bringes de inn og gjennomgår en full forvandlingssyklus til individer som læres opp over noen hundre år til å bli marsboere med en vesensforskjellig erkjennelsesverden enn den mennesker opplever. Den fysiske utformingen beskrives som en is-seiler. Når det passer dem in-korporerer de frivillig, men er fortsatt i høy grad tilstede og sysler med sitt. Mennesker kan bare med stor vanskelighet kommunisere med voksne marsboere, mens marsboerne har sine ånder som de kan forstyrre ved viktige beslutninger, og som de finner høyst tilstedeværende.

Den første bemannede Mars-ekspedisjonen fra Jorden endte med at ingen av deltakerne overlevde. Men der finnes likevel en overlevende etter den første ekspedisjonen: Michael Valentine Smith (Mike mellom venner), unnfanget underveis og født på Mars som blir tatt vare på og oppdradd av marsboerne. Han reiser etterhvert «hjem» sammen med de overlevende etter den andre ekspedisjonen. Den juridiske magien tilsier at han er eneeier og hersker over planeten, noe han selv tar med forbehold. Marsboerne er ennå ikke ferdige med å grokke sprengningen av planeten som befant seg der asteroidebeltet er i dag, og som de selv utløste som en vakker løsning på en for dem umulig situasjon.

Mike har blitt oppdradd med en total hukommelse og et potensial for å grokke og beherske kroppsfunksjoner ved å styre dem innenfra. Han lærer derfor utrolig fort, inklusive å tenke (grokke) seg til nødvendig muskulatur, selv om han synes det tar tid å grokke hva det er å være menneske: Å kunne le. Etterhvert finner han ut at hans hukommelse er blitt avkopiert av marsboerne som har brukt ham som mobil observasjonsplatform. Han venter derfor at Mars vil legge seg bort i jordens skjebne etterhvert, og setter i gang et program for å gi opplæring i marsspråk og tenkning kamuflert som en religion. Religiøse bevegelser har både skattemessige og andre fordeler i det amerikanske samfunnet.

Forfatteren bruker dette utgangspunktet til å endevende en del sentrale maktfaktorer i USA, og Jorden forøvrig:

  • Juss og rettssystem: En person (Mike) er suveren eier av en planet i følge gjeldende rett, men hva med aboriginene?
  • Politikk, inkludert presidentens benektelsesrett (visse ting bør ikke presidentembetet ha medansvar for og viten om – det er for skittent!)
  • Organisert religion (mest halleluja-kristendom) og kommersialisme i samrøre. (Mikes skole i marsspråk organiseres som religiøst samfunn og unntas nesten enhver kontroll, inklusive massive skattefritak.)
  • De etter forfatterens mening skrudde holdningene til sex i det amerikanske samfunnet.

Innimellom avlegger forfatteren visitt til det hinsidige, hvor også hovedpersonen ender etter et martyrium i slutten av boka.

Innflytelse[rediger | rediger kilde]

Boka kom ut i tide til å bli en del av 1960-tallets amerikanske ungdomskultur, og ble litt av en «bibel» for intellektuelle hippier. Ett kvasireligiøst kirkesamfunn ble stiftet, delvis bygd på sentrale ideer fra boka blant annet grok. Forfatteren selv avviste enhver tilknytning til slike ting.