Samliv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Samliv er det å leve i fellesskap i samme boenhet, og brukes særlig om ektefeller (som bor sammen) og samboere og partnere. Ektefeller som bor sammen, samboerskap og partnerskap anses altså for de tre hovedformene for samliv. Av disse tre formene er det ekteskap som har de sterkeste historiske røttene. To som inngår ekteskap og bor sammen, forplikter seg overfor hverandre til å vise økonomisk ansvar hva fellesutgifter for bolig, husholdning og barneoppfostring angår. Materielle goder deles, slik som bolig, innbo og bil. Et samliv har også etiske forpliktelser, og da ofte i forbindelse med holdninger til utroskap, likestilling, hjelpsomhet, vennlighet og det å legge til rette for begge parters utvikling som mennesker og samfunnsborgere. Hvis barn er involvert, har de også et moralsk ansvar overfor disse.[1]

Begrepene særbo/særboere[rediger | rediger kilde]

Nyordet «særboere» relaterer til personer i et parforhold der de involverte har hver sin egen bolig, Årsaker til denne boformen har blant annet blitt forklart som «Noen lever hver for seg på grunn av jobb, barn fra tidligere ekteskap og andre utenforstående omstendigheter. I tillegg er det par som like gjerne kunne bodd sammen, men som likevel velger særbo.»[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Samliv». Cappelen. Besøkt 11. mai 2008. 
  2. ^ VG 24.07.2010 på side 12