Pitsa-tavlene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pitsa-tavlene, den ene av fire, som avbilder en ofring til nymfene.

Pitsa-tavlene er en gruppe malte tretavler som er funnet i nærheten av Pitsa, Korinthia, i Hellas. De er de tidligste bevarte eksemplene på gresk tavlemaleri. De fire tavlene, to av dem svært fragmentarisk, ble oppdaget i løpet 1930-tallet i en hule i nærheten av landsbyen Pitsa ved Sikyon. De kan stilistisk bli datert til rundt 540-530 f.Kr., eller til den arkaiske tidsepoken i gresk kunst.

Teknikk og funksjon[rediger | rediger kilde]

Tavlene er tynne trebord eller tavler, dekket med stukk (italiensk stucco), lett gips av pulverisert marmor og lim, og malt med mineralpigmenter. De sterke fargene er oppsiktsvekkende godt bevart. Kun åtte farger (svart, hvitt, blått, rødt, grønt, gult, purpur og brunt) er brukt, ikke skygging eller gradering av noe slag. Sannsynligvis ble en sort konturlinje tegnet opp først og deretter fylt med de andre fargene.

Tavlene avbilder religiøse scener knyttet til kulten med nymfer.

En av de to nær fullstendig bevarte eksemplene (se avbildning) viser en ofring til nymfene. Tre eller flere kvinner, kledd i chiton og peplos, nærmer seg et alter til høyre. De er fulgt av musikere som spiller på lyra og aulos. Figuren som står nærmest alteret synes å helle et drikkoffer fra en mugge. En liten figur bak henne, kanskje en slave, leder et lam, et offerlam. En inskripsjon i det korintiske alfabet navngir to kvinnelige religiøse, Euthydika og Eucholis, og slår fast at tavlen eller den avbildete ofringen, er dedikert til nymfene.

Den andre tavlene som er best bevart har også en skriftlig dedikasjon til nymfene og viser tre, delvis overlappende kvinnelige figurer, kanskje nymfene selv.

Funksjon og kontekst[rediger | rediger kilde]

Tavlene er votivgaver, forbundet med nymfenes jordbrukskult som var utbredt over hele Hellas. Stilistisk og teknisk representerer de sannsynligvis tavlemaleri av lav kvalitet for sin tid. Dette, foruten referansen til tretavler eller votiver med skrift ved andre greske helligdommer (jfr. Epidauros), indikerer at Pitsa-tavlene tilhørte en type votiver som var tilgjengelige for de lavere klasser i befolkningene. Slike enkle votiver kan ha vært mer tallrike opprinnelig, men det faktum at de har blitt lagt av et lett forgjengelig materiale (mens rikere votiver ble lagt i stein, bronse eller kostbart metall) har ført til at nesten fullstendig har forsvunnet fra de arkeologiske opptegnelser.

Betydning[rediger | rediger kilde]

De fleste malerier fra antikken som har overlevd er enten freskoer eller vasemalerier. Det er kjent at tavlemalerier ble holdt i meget høy anseelse, men svært få av dem har overlevd til ettertiden. De best kjente eksempelene av antikke tavlemalerier er Fayyum-portrettene og Septimius Severus-tondoen. Pitsa-panelene, sannsynligvis bevart grunnet uvanlige klimatiske forhold inne i hulen, er helt og holdent de tidligste eksemplene på denne teknikken som har overlevd. Som de eneste før-romerske eksemplene representerer de faktisk hele beviset for en hel kunststil. For øvrig mente de antikke grekerne at tavlemaleri ble oppfunnet i Sikyon som ikke ligger langt fra Pitsa.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]