Pietro Giannone
| Pietro Giannone | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. mai 1676[1][2][3][4] Ischitella | ||
| Død | 17. mars 1748[1][2][4][5] (71 år) Torino[6] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, historiker, jurist, selvbiograf | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Napoli Fredrik II | ||
Pietro Giannone (født 7. mai 1676 i Ischitella, død 17. mars 1748 i Torino) var en italiensk jurist og historiker, kjent for verket Istoria civile del Regno di Napoli ("Kongeriket Napolis historie").
Liv[rediger | rediger kilde]
Giannone var født i en liten by i Gargano i Kongeriket Napoli. Han fikk sin første undervisning av en lokal prest og en fransiskanermunk, før han ble sendt til Napoli for å studere rettsvitenskap under prokuratoren Giovan Battista Comparelli. Han fortsatte de rettsvitenskapelige studiene under Domenico Aulisio, og drev historiske studier i Biblioteca Brancacciana og hos kardinal Gerolamo Seripando.
Etter å ha fått doktorgraden ved Universitetet i Napoli i 1698, virket han som advokat. I disse årene sluttet han seg til Descartes' filosofi og kom med i kretsen omkring Gaetano Argento, hvor han ble ansporet til å skrive et nytt historieverk om kongeriket Napoli. Han skrev på sin Istoria civile del Regno di Napoli ved siden av advokatgjerningen. Verket utkom i Napoli i 1723.
Selv om Giannone hadde fått tillatelse av den østerrikske visekongen til å utgi verket i 1722, endret regjeringen i Napoli syn etter protester fra kirkelig hold mot verkets antikirkelige tendens, og nedla forbud mot salg av verket i april 1723. Giannone så seg nødt til å forlate Napoli i mai samme år, og bosatte seg i Wien. 1. juli ble han ekskommunisert av erkebiskopen av Napoli. Giannones stilling så imidlertid ut til å bedre seg: Ekskommunikasjonen ble opphevet 22. oktober, og året etter mottok han en pensjon av keiser Karl VI. Men siden han ikke kunne få noen stilling i Napoli, valgte han å bli værende i Wien.
Etter at Karl III av Spania hadde erobret Napoli i 1734 forsøkte Giannone å vende tilbake, men ble nektet innreise av de bourbonske myndighetene. Det neste året bodde han i Venezia. Her forsøkte den pavelige nuntiusen å overtale regjeringen til å utlevere Giannone til Kirkestaten. I 1735 ble han arrestert og bragt over på kirkestatlig territorium, men klarte å rømme til Modena og senere til Milano. Her innså han at han ikke lenger var trygg i noen italiensk stat, og besluttet å slå seg ned i det protestantiske Genève.
I Genève planla Giannone en fransk oversettelse av Istoria civile del Regno di Napoli. Men alt i 1736 ble han lokket over grensen til landsbyen Vésenaz i hertugdømmet Savoia, hvor han ble arrestert og overført til festningen Miolans. Pave Klemens XII takket hertug Karl Emanuel III for å ha fengslet Giannone 5. mai 1736. Under fengselsoppholdet skrev Giannone på en selvbiografi (Vita di Pietro Giannone scritta da lui medesimo). I 1737 ble han overført til festningen i Torino, hvor han i mars 1738 måtte avsverge villfarelsene sine for inkvisisjonen. Samme år ble han overført til festningen Ceva i Piemonte, hvor han tilbragte sju år og skrev flere verker, blant andre Discorsi sopra gli Annali di Tito Livio.
I 1744 ble Giannone bragt tilbake til festningen i Torino på grunn av de framrykkende franske troppene i den østerrikske arvefølgekrigen. Her døde han 17. mars 1748.
Giannone som historiker[rediger | rediger kilde]
Giannones Istoria civile del Regno di Napoli er skrevet for å hevde statens rett mot den romerske kurien. Verket undersøker derfor rettshistorien helt fra oppløsningen av Romerriket til det østerrikske visekongedømmet i Napoli. Giannones verk ble kjent over hele Europa og oversatt til engelsk (1729–1731) og fransk (1742).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Giannone, Peter (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id giannone-pietro[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6222s80, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Andrea Merlotti: «GIANNONE, Pietro», i Dizionario Biografico degli Italiani, bind 54 (2000)