Pianisten

Pianisten
Orig. The Pianist
Språk		Engelsk
Sjanger		Drama
Regissør		Roman Polański
Produsent		Roman Polański Robert Benmussa Alain Sarde
Manus		Ronald Harwood Władysław Szpilman (bok)
Musikk		Wojciech Kilar
Utgivelsesår		2002
Filmformat		1,85:1
Lengde		4057 m; 148.17 min
IMDb-profil
Medietilsynet

Pianisten er en biografisk film fra 2002, regissert av Roman Polański, med Adrien Brody i hovedrollen. Filmen er basert på selvbiografien til Władysław Szpilman. Han er en polsk jøde, og filmen handler om hans liv i Warszawa under andre verdenskrig. Filmen retter tilbakeblikk til enkeltmenneskenes godhet og tilgivelse.

Filmen vant Oscar for beste regissør, beste skuespiller i hovedrolle, og beste adapterte manus.

Władysław Szpilman (Adrien Brody), en berømt polsk jødisk pianist som jobber for Warszawa Radio, ser hele hans verden kollapse ved invasjonen av Polen 1. september 1939 og det påfølgende utbruddet av andre verdenskrig. Etter at radiostasjonen rystet av eksplosjoner fra tysk bombing, går Szpilman hjem og lærer at Storbritannia og Frankrike har erklært krig mot Nazi-Tyskland. Han og hans familie gleder,de tror krigen vil ende fort.

Da den tyske hæren går inn i Warszawa, blir levekår for den jødiske befolkningen gradvis forringes som deres rettigheter blir langsomt eroderes:det første de får lov til er bare en begrenset mengde penger per familie, så de må bære armbånd påtrykt med blå Star of David for å identifisere seg , og til slutt, i november 1940, blir de alle tvunget inn i skitten Warsaw Ghetto. Der står de overfor sult, forfølgelse og ydmykelse fra SS og den alltid tilstedeværende frykt for døden, tortur og sult. Nazistene er blitt stadig sadistisk og familien vitner til mye skrekk påført andre jøder. I en scene, en gruppe av Einsatzgruppen, ledet av en NCO, går inn i leiligheten over fra Szpilmans. De bestiller familien på øverste etasje for å stå, så når en eldre mann i rullestol ikke er i stand til å reise seg tar SS tak i ham og kaster ham ut fra balkongen. Resten av familien blir deretter tatt ut på gaten og skutt, og SS kjører av sted, kjører over kroppene langs veien.

Ikke lenge etter blir familien, sammen med tusener av andre jøder avrundes opp som en del av Operation Reinhard for deportasjon til konsentrasjonsleir i Treblinka. Som jødene blir tvunget på jernbanevogner, blir Szpilman reddet i siste øyeblikk av en av de jødiske getto politiene som tilfeldigvis er en venn av familien. Separert fra sin familie og kjære, klarer Szpilman å overleve. Først blir han presset inn i en tysk rekonstruksjon inne i ghettoen som en slave arbeider. I løpet av denne perioden, betror en annen jødisk arbeidskar til Szpilman to kritiske deler av informasjon: en, at mange jøder som fortsatt overlever vet om de tyske planene om å utrydde dem, og to, som en jødisk opprør mot tyskerne blir aktivt forberedt på. Szpilman frivillige hans hjelp for planen. Han er engasjert til å hjelpe smugle våpen inn i ghettoen, nesten å bli tatt på ett punkt.

Senere, før opprøret starter, bestemmer Szpilman seg for å gå i dekning utenfor ghettoen, avhengig av hjelp av ikke-jøder som fremdeles husker ham. Andrzej Bogucki og hans kone Janina Bogucki. Mens han bodde i skjul, fikk han vitnet mange skrekkbehandlinger begått av SS, for eksempel utbredt drapet, slo og brenning av jøder og andre (den brennende er for det meste vist i løpet av de to Warszawa opprør). I 1943, Szpilman også slutt vitner Warsaw Ghetto Uprising han bidratt til å skape, og dens etterspill som SS makt kommer inn i ghettoen og dreper nesten alle de resterende opprørerne. Et år går og livet i Warszawa ytterligere forverres. Szpilman er tvunget til å flykte sin første gjemmested etter en tysk nabo oppdager han gjemmer seg der. I sitt andre gjemmested, i nærheten av en tysk militært sykehus, blir han vist inn i et rom med et piano og deretter får beskjed om å være så stille som mulig. Her dør han nesten fra gulsott og underernæring.

I august 1944, monterer den polske motstanden Warszawa-oppstanden mot den tyske okkupasjonen. Szpilman vitner de polske opprørerne kjemper mot tyskerne utenfor vinduet hans. Igjen, unnslipper Szpilman snevert død da en tysk tank skjell leiligheten han gjemmer seg i. Warszawa er praktisk talt jevnet og avfolket som følge av kampene (se kjølvannet av Warszawa-oppstanden). Etter den gjenlevende Warszawa befolkningen deportert fra ruinene og det tyske SS flukt fra nærmer sovjetiske hæren, er Szpilman igjen helt alene. I bygninger som fremdeles står, søker han desperat etter mat. Mens du prøver å åpne en boks med polske pickles, blir Szpilman oppdaget av en kaptein av Wehrmacht, Wilm Hosenfeld (Thomas Kretschmann). Ved avhør Szpilman og oppdager at han er en pianist, ber Hosenfeld Szpilman å spille noe for ham på flygelet som skjer for å være i bygningen. Den avfeldige Szpilman, fortsatt en musikalsk geni, spiller "Ballade i G-moll, op. 23" av Frederic Chopin, flytting Hosenfeld til overs Szpilman.Angre redigeringene

Hosenfeld lar Szpilman fortsette gjemmer seg på loftet i bygningen og selv bringer ham mat regelmessig, og dermed spare livet hans. Enda et par uker går, og de ​​tyske tropper blir tvunget til å trekke seg fra Warszawa grunn forkant av Red Army tropper. Før du forlater området, spør Hosenfeld Szpilman hva han heter, og, etter å ha hørt det, bemerker at det er apt for en pianist (Szpilman er den polske gjengivelse av den tyske Spielmann, som betyr "mann som spiller"). Hosenfeld lover også å lytte til Szpilman på polsk radio. Han gir Szpilman hans Wehrmacht uniform frakk og blader. Senere er at pelsen nesten fatalt for Szpilman når polske tropper, befriende ruinene av Warszawa, ta ham for en tysk offiser og skyte på ham. Han er etter hvert i stand til å overbevise dem om at han er polsk, og de ​​stopper skyting. En soldat spør ham hvorfor han har på seg en Wehrmacht frakk, som Szpilman svarer bare, "jeg er kald."

Som nylig frigitte fanger fra en konsentrasjonsleir passere en inngjerdet i kabinett av tyske krigsfanger satt på bakken og voktet av sovjetiske soldater, begynner de kollektivt verbalt misbruke de innsatte, med en sint pol som han pleide å være en fiolinist, nå uten sin dyrebare fiolin. En synlig slått Hosenfeld, en skygge av sitt tidligere en gang så stolte oppførsel, kommer opp til gjerdet og spør fiolinisten om han er kjent med Szpilman, en polsk radio pianist, som fiolinisten bekrefter. Hosenfeld sier at han hjalp ham i skjul og spør om Szpilmann kan gjengjelde tjenesten. Szpilman, nå spiller live på Warsaw Radio, får besøk av fiolinist i studio, som tar ham til stedet med alle fangene har blitt fjernet sammen med alle spor av Stockade. I filmens siste scene, utfører Szpilman triumferende Chopin Hotel Polonaise brillante i E-dur for et stort publikum. Merknader på slutten av filmen viser at Hosenfeld døde i en russisk fange-of-war leir i 1952 og Chopins musikk spiller på gjennom kreditter.

Eksterne lenker

• (en) Pianisten i Internet Movie Database
• Pianisten hos Filmweb

Denne filmrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på  .